Derfor inviterer de byens befolkning til å følge deres siste kunstprosjekt som har fått navnet ”Skipsverftstomta”.

Nytt perspektiv

– Jeg tror det kan være nyttig å dra kunstnere inn i byplanleggingen i større grad enn det man gjør i dag, sier Irene Rasmussen som er utdannet bildekunstner og har blant annet jobbet med undervisning av landskapsarkitekter.

Onsdag skal hun også holde foredrag om hvordan kunst kan bidra til utvikling av levende byrom.

– Kunstnere kan se på planene på en annen måte enn fagfolk, og jeg mener vi har noe nytt å bidra til prosessen, sier prosjektansvarlig Kristin Tårnes i Kurant.

Inviterer publikum

I løpet av denne uka skal Kurant-kunstnerne jobbe med skipsverftstomta som tema, og på lørdag inviterer de publikum til å se på det foreløpige resultatet.

– Vi planlegger også en guidet tur på området hvor vi skal fortelle historier om området og gi en opplevelse av stedet, sier Tårnes.

– Skipsverftet er jo nesten som en kunstnerisk installasjon i seg selv. Man ser noe nytt der hver dag, skyter Liv Bangsund inn.

Vandretur

Hun og de andre kunstnerne håper en slik vandretur kan åpne for nye spørsmål og ideer som igjen kan påvirke hvilken retning man ønsker området rundt Skansen skal utvikle seg i.

– Jeg tror ikke at folk er klar over at området blir å endre seg – og det snart!, sier Irene Rasmussen.

Derfor ønsker kunstnerne at deres åpenhet rundt den kunstneriske prosessen skal være en kommentar på kommunens skjulte planprosesser.

– Disse vet folk som oftest svært lite om, fortsetter Rasmussen.

Fokus på byen

Kunstnernes prosjekt befinner seg med andre ord på en evig konfliktlinje: økonomi mot kultur. De er heller ikke sikre på at huset i Søndre tollbodgate hvor de nå holder til, overlever prosessen.

– Vi har fått inntrykket av at bygget rives når verftet er borte, sier Tårnes.

Derfor føler kunstnerne nå det er betimelig å sette søkelyset på en bydel som Tromsø kommune blir å satse på i framtida.

– Vi ønsker jo en levende bydel og å ta vare på områdets særart og motarbeide at byen blir mer og mer identitetsløs, avslutter Tårnes.