STRANDTORGET: Sigbjørn Skåden debuterte i 2004 med det episke langdiktet ”Skuovvadeddjiid gonagas”. Handlinga er henta fra ei samisk bygd i Ofotenregionen i mellomkrigstida. Diktet er lagt over myten om den evige jøde, og følger den unge, samiske mannen Jusup, som vender tilbake til hjembygda etter flere år i Sør-Norge.

I 2007 ble boka utgitt på norsk med tittelen ”Skomakernes konge”, gjendikta av ham selv. Samme år ble ”Skuovvadeddjiid gonagas” nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Les også: Skådens roman på utlånstoppen.

Romandebut

I 2009 ga han ut ei ny bok med dikt, og har også gitt ut en kortroman.

I april ga forfatteren som opprinnelig kommer fra Skånland, ut romanen sin første roman, ”Våke over dem som sover”. Boka ga ham mange positive anmeldelser og nasjonal oppmerksomhet.

– Det var hyggelig å oppleve mer oppmerksomhet enn jeg har fått for mine tidligere bøker. Selv om romanen ikke akkurat er blitt noen kioskvelter, så har den også solgt brukbart og er mye lånt på bibliotek i Nord-Norge. Den har gitt meg langt flere lesere enn alle mine tidligere bøker til sammen, forteller Sigbjørn Skåden.

Les også: Skåden var lesbisk kvinne på blogg.

En overgang

– Det har vært en krevende overgang å gå til romanformen fra å skrive dikt. Jeg måtte bli mye mer konkret og tenke fortelling og historieutvikling på en annen måte, og jeg brukte lang tid på å finne et romanspråk som fungerte. Det ble mange utkast før jeg endte opp med det endelige resultatet. Uten god hjelp fra forfatterkolleger som leste det jeg skrev og kom med gode råd, ville det blitt vanskelig, sier Sigbjørn Skåden som også tror at hans bakgrunn som lyriker kan ha påvirka hans prosaspråk.

– Jeg var ikke bevisst på dette selv, men flere anmeldere har påpekt at det i alle fall er passasjer i boka hvor det er påtakelig, forteller han.

Les også: Lanserer barnebok.

Fra samisk til norsk

– Og en like stor overgang var det også å gå fra å skrive på samisk til å forfatte på norsk, fortsetter Skåden.

Alle hans tidligere bøker har hatt nordsamisk som originalspråk.

– Men språket har nok også vært en medvirkende årsak til at jeg har fått flere lesere. Det samiske språkområdet er lite. Det regnes med at ei bok på nordsamisk har til sammen 25.000 potensielle lesere. Og da tror jeg at man er litt snill. Mange av de yngre samiskspråklige kan ikke språket godt nok, og mange av de eldre fikk ikke mye leseopplæring, sier Sigbjørn Skåden.

Les også: Færre låner musikk og film på biblioteket.

Litteraten

Sigbjørn Skådens sjangerskifte blir også et tema på ”Litteraten” i Teaterkafeen torsdag denne uka. Der møter han en annen forfatter, Bjarte Breiteig som fram til nå er best kjent som novellist, men som i høst kommer med roman. Begge vil lese fra sine romaner og samtale med litteraturviteren Cathrine Strøm om skriveprosessen.

– Breiteig, som også er lærer på Forfatterstudiet her i Tromsø er en god forfatter og hyggelig fyr. Jeg ser fram til dette, sier Skåden.

Les også: Tjener 100.000 på trege tromsøfolk.