I løpet av kvelden blir det flere konserter, noen med kirkas egne krefter der domkantor Hijoo Moon i spissen. I tillegg har de alliert seg med Musikkonservatoriet ved Universitetet i Tromsø som bidrar med både lærere og studenter.

Det mest spektakulære kan likevel bli tårnvandringa med kirketjener Pål Thomas Berg som vil ta med seg tre grupper så nær opp mot himmelen som det rent fysisk er mulig å komme i den ærverdige kirkebygningen fra 1861.

– Noe av hensikten med Kulturnatta, som nå arrangeres for første gang, er å ta byens befolkning med inn bak kulissene og kanskje vise noen hemmeligheter. Det var det som var vår tanke da vi bestemte oss for å ha disse omvisningene i kirketårnet, forteller Kjell Yngve Riise, sokneprest i domkirka.

Les også: Vil fylle ei natt med tromsøkultur

Stor interesse

– Uten at det har vært noe særlig oppmerksomhet rundt disse tårnvandringene, har likevel folk meldt seg. Det er trangt oppe i tårnet, så vi har måttet begrense antallet til 10 personer på hver tur opp. Nå er det bare på den midterste av de tre turene at det ennå er ledige plasser, opplyser Riise.

– Den store interessa viser at folk er nysgjerrige på hva tårnet skjuler. Vi bør kanskje vurdere om vi bør arrangere slike tårnvandringer oftere, både for byens befolkning og tilreisende, sier Thomas Berg.

I går fikk iTromsø bli med ham opp på en prøvetur i tårnet; etter mer enn 80 trappetrinn, og rundt 30 meter over bakken var det bare selve spiret som gjensto.

Da hadde vi passert gamle urverk som viste byen rett tid i farne dager, og som nå er erstatta av skjult elektronikk.

Sentralt i tårnet er kirkas to klokker som i 150 år har ringt menighet og kirkegjester inn og ut av gudshuset.

Les også: Stor interesse rundt Kulturnatta

Historisk blikk

Men kirketårnet hadde også i lange tider en verdslig funksjon.

– Fra 1868 til 1940 var tårnet hver natt bemanna med vakter. Fra øverst i tårnet holdt de øye med byen under seg. Den viktigste grunnen var nok at de skulle oppdage branner så tidlig som mulig. Men de var nok også på vakt mot innbrudd og andre forbrytelser, forteller kirketjener Pål Thomas Berg.

I det lille rommet på rundt fire kvadratmeter som vaktene brukte, står ennå senga den ene vakten kunne sove i, mens den andre voktet over byen.

Og bare for å ha nevnt det; Kulturnatta kan også by på en tur ned i underverdenen. Kommunens Vann og avløp inviterer under vignetten ”Bæsj og varme” publikum til å se hva som skjer i Hålogaland Teaters nabobygg, byens samlingssted for dritt og lort.

Les også: Slik blir kulturhøsten

DOMKIRKA: Tårnet sett fra bakkeplan. Foto: Ronald Johansen
I HØYDEN: Hit, men ikke lenger. Pål Thomas Berg er oppe på nivået hvor kirkespiret begynner. Foto: Ronald Johansen
VAKTROM: Hver natt fra 1868 til 1940 var dette rommet bemanna med vakter som holdt øye med byen og varsla om brann. Foto: Ronald Johansen
TIDA GÅR: I rommet under kirkeklokkene står dette gamle urverket som siden det var i bruk er blitt erstatta to ganger for at tromsøværinger kan lese tida i domkirketårnet. Foto: Ronald Johansen