Det er i Tromsø domkirke at framførelsen finner sted søndag kveld, og fungerende biskop Herborg Finnset står for selve åpninga av kirkefestivalen som går over åtte dager med mer enn 20 arrangement.

– Dette verket har en spesiell tilblivelseshistorie. Joseph Haydn fikk tilsendt ei kake fra Sør-Spania. Kaka inneholdt bestillingen på et musikkverk med syv satser basert på de siste ordene Jesus sa på korset. I tillegg inneholdt kaka 30 gullmynter, forteller fiolinisten Henning Kraggerud,

kammerorkesterets kunstneriske leder som har sin styrende hånd over orkesteret i domkirka søndag.

– Haydn var i utgangspunktet litt skeptisk, men ble etter hver fanga av ideen. Langfredag 1787 ble verket framført for første gang med en preken mellom hver sats. Vi prøver å gjenskape en tilsvarende situasjon nå, og har vært så heldige å få Gunnar Stålsett med oss på laget for å ta seg av det tekstlige, fortsetter Kraggerud.

Musikken alene vil utgjøre 45–50 minutter, og totalt vil publikum får bortimot halvannen time med musikk og tekst.

Inderlighet

Dette verket er ofte blitt karakterisert som Haydns mest inderlige, og Kraggerud forteller at det umiddelbart oppnådde en voldsom suksess.

– Haydn skrev i tillegg til den opprinnelige orkesterversjonen også en versjon for strykekvartett og en for solo piano. I tillegg ble han gjort oppmerksom på at noen andre hadde laget en oratorieversjon for orkester, kor og sangsolister. Han mente at denne ikke var bra nok, men syntes ideen var god, så han skrev selv en egen oratorieversjon også, forteller Kraggerud.

Med et smil

Siden Tromsø kammerorkester er et rent strykeorkester, så baserer Henning Kraggerud denne framføringa mest på strykekvartett-utgaven, men har også tatt inn elementer fra orkesterversjonen.

– Haydn sa selv at « ... Gud får tilgi meg at jeg alltid tjener ham med et smil». Verket som i dag gjerne blir sett på som et påskeverk, har i seg mye glede, ikke bare den sorgen over Jesu død som påsken gjerne har i dag. Verket har i seg mer av opplysningstida det ble skrevet i enn av pietismen som i mellomtida har prega folks religiøsitet, forklarer han.

STÅLSETT: Tidligere biskop i Oslo, Gunnar Stålsett, står for framføringa av det tekstlige. Foto: pressefoto