Nå er historien om den tidligere journalistens tippoldefar blitt til boken ”To never med sølv”.

- Det var først da jeg oppdaget at over 50 mennesker fra Tromsø og Balsfjord vitnet i rettssakene mot min tippoldefar at jeg forsto at fortellingen kanskje kunne være av interesse for andre. Det var som å høre et kor med stemmer fra 1800-tallet, et lite blikk inn i lokalsamfunn som er forsvunnet, sier Wynn.

Hun startet med slektsforskning for 15 år siden, og etter hvert dukket tippoldefaren opp – en kar som ingen i familien hadde hørt om, og som hun slet med å plassere inn i slektstreet.

Først da hun til slutt oppsøkte hjelp hos statsarkivar Liv Mykland ble gåten løst.

Stjal fra konsul Aagaard

Slektsgranskningen tok Aase Wynn tilbake til 18. september 1862, da en liten, skrøpelig båt legger til kai i Tromsø. En mann setter kursen mot Søndre Tollbodgate og tar seg inn i huset til konsul Andreas Aagaard ved å knuse ei rute. Han bryter opp en pult hvor det ligger 1.475 spesidaler – en særdeles stor sum i de dager. Pengesedlene tuller han inn i ei lerretsfille og stapper under jakka, og før han forsvinner ut i den mørke og regnfulle natta, fyller han begge hendene med sølvmynter.

Konsul Aagaard eide et av de største handelshusene i Tromsø på den tiden, og tyveriet skapte stor oppstandelse. Folk i byen var både opprørte og engstelige. Det ble holdt rettslige avhør av vaktmenn, vektere og andre som befant seg ute den aktuelle kvelden, men lensmann Berge kom ikke nærmere oppklaring. Vaktlag ble opprettet for å patruljere gatene. Snart begynte også sladderen å spre seg, og både den ene og andre uskyldige ble utpekt som gjerningsmenn.

Arrestert

Først da ishavsskipper og forstander Johan Adrian Johannessen fra Sandøra i Balsfjord kom hjem fra fangst i slutten av november, skulle man nærme seg en løsning på tyveriet.

Han fikk umiddelbart høre om tyveriet – og etter hvert også om en mann i bygda som brukte penger langt over evne: husmannen Lars Andreas Fors på Hamran i Balsfjord – Aase Wynns tippoldefar.

Etter å ha lagt en vellykket felle varslet ishavsskipper Johannessen om sine mistanker til konsul Aagaard, som igjen kontaktet byfogd Krogh.

Snart var husmann Lars Andreas Fors og hans kone Christiana Hansdatter Sandøren arrestert for tyveriet hos konsul Andreas Aagaard.

Falskt navn

– Rettssaken pågikk i lenge på Rådstua i Tromsø og ble anket helt til Høyesterett. Under saken ble sannheten om gjerningsmannen sakte avdekket. Lag på lag med løgn ble langsomt skrellet bort. Det viste seg at Lars Andreas Fors ikke var husmannens rette navn, og at han var en fange fra Finland på flukt – som hadde giftet seg, fått barn og levd med falsk identitet i mange år i den lille bygda i Balsfjord, forteller Aase Wynn.

Stortyven ble etter rettssaken sendt til Trondheim for å sone åtte år på Slaveriet.

– Dermed forsvant tippoldefar fra dokumentene og ut av min historie, sier Wynn.

Tromsøkvinnen opplyser at hun gjennom boken har forsøk å holde seg så tett opptil den dokumenterbare virkeligheten som mulig, men at hun har tatt seg små friheter med å fylle inn små detaljer for å gi historien litt liv.