Vi som var til stede på konserten med Vokal Nord og det russiske tidligmusikkensemblet Pratum Integrum i Tromsø domkirke fikk være med på en historisk begivenhet. De to messene av den italienske komponisten Giovanni Benedetto Platti som var satt på programmet, har ikke vært hørt av et publikum på 200 år. Platti bodde og virka i Tyskland store deler av sin karriere, og stykkene Miserere i e-moll og Requiem i c-moll ble nylig funnet igjen i samlinga til Grev von Schonborn.

Og det er nesten utrolig at noe kan vekkes opp fra en dobbel tornerosesøvn og ha en slik vitalitet. Kvaliteten på denne glemte musikken viser hvor tilfeldig det er hvilken musikk som har overlevd gjennom århundrene og hva som er blitt glemt.

Kvalitet fra A til Å

Samarbeidet mellom Vokal Nord og Pratum Integrum er ikke nytt, og det er en lykke at dette fremste russiske tidligmusikkensemblet og et av Norges aller flotteste vokalensembler med barokk som en av sine spesialiteter, har funnet hverandre. De matcher hverandre i kvalitet og synes å ha sammenfallende oppfatning av hvordan denne musikken skal oppfattes og framføres.

Pratum Integrum er utrolig godt samspilt, og det er en fryd å høre den lille besetninga med 10 strykere, en obo og orgel. Ikke minst i Verdis konsert for to fioliner og orkester viser de hvordan innlevelse i musikken og presishet i framførelsen kan kombineres.

Vokal Nord er et stort kor men likevel lite med for denne anledninga bare 18 sangere. Det er presist med stor homogenitet og flott klang og med en utsøkt balanse mellom stemmene.

Et høydepunkt

For meg blir Plattis Requiem et høydepunkt i konserten. Verket er overraskende friskt. Det er nyanserikt med tette harmonier i korsatsene. Men Vokal Nord og Pratum Integrum få det likevel til å høres enkelt ut med utsøkt melodiøsitet. Det er vemodig, men så usigelig vakkert. Jeg blir sittende og tenke på mennesker jeg har mista, og minnes dem med glede over det de var og ikke med lede fordi de er borte.

Jeg frydes også over flotte prestasjoner fra sangsolistene i begge messene, ikke minst sopranen som med sin tidsriktige uttrykk har ei stemme som fra en annen verden. Imponerer gjør også de to bassolistene fra korets egne rekker, Hans Iversen, som for øvrig i si tid var med og stifta koret, og Rolf-Magne Schmidt Asser.

Vi som var til stede i domkirka denne søndagskvelden opplevde stor musikk, og både vi og de som gikk glipp av konserten kan med glede se fram til at denne musikken kommer på plate. Etter konserten i Tromsø reiser kor og orkester videre til konserter i Harstad, Trondheim og Oslo hvor det skal gjøres innspilling med de to messene.