Tidligere i uken forhørte jeg meg rundt i redaksjonen om noen vurderte konsert med deLillos. Reaksjonen var lik hos de fleste jeg spurte:"Det er jo ikke sommer enda...", "De har jo bare gamle radiohits...", "Er ikke de litt gamle?"
Joda - de drar kanskje opp snittalderen når de i høst igjen var aktuell med plate på VG-lista. Men den lista har sett større, eldre og treigere dinosaurer.
Konserten på Driv torsdag startet også ganske så rolig. "Glemte minner" ble litt seig og publikum var kanskje litt trett etter å ha ventet to timer på et mildt sagt forsinket band.
"Vi skulle egentlig lande klokken 12.00 i Tromsø, men vi kom nå 21.15", sa Lars Lillo-Stenberg fra scenekanten.
Alle unnskyldninger til side - deLillos trenger ingen unnskyldninger når de legger ut på sin 30-årsturne, som skal rundes av med 9(!) konserter i Oslo, hvor de skal spille samtlige utgitte låter gjennom sin lange karriere.
Bandet hever seg betraktelig etter at de bokstavelig talt spiller seg varm på scenen etter den lange forsinkelsen.
"Tøff i pysjamas", "Suser av gårde", "Ut", "Min beibi dro av sted", "Neste sommer", "Smak av honning", "Sveve over byen" og bandets siste singel "Rett og slett livet" kommer på løpende bånd. En hit-parade av de helt sjeldne. Bandet feirer 30-årsdag - og det er verdt å bli med på festen.
Det er rett og slett ingen tvil om at deLillos er Norges aller beste pop/rock-band som synger på norsk.
Konsertens overraskelse: "Flink", som egentlig er en duett med Ida Maria, fungerer grisegodt mot slutten av konserten. En helt klart undervurdert låt som gjør seg mye bedre på scene enn på plate.
Og til dere på jobb: Når et band avslutter med blytunge "Hjernen er alene" - da er det ingen som savner sommeren eller radiohits.
Ekstranummer: "Vår" - et kjempestikk til forsinkelser av fly og busser i Oslo - eller bare at det fortsatt er full vinter her nord.