Årets versjon av «Vårens vakreste» på Kulturhuset i Tromsø har samlet fire sangere som alle innynder til en myk start på sommertiden.
Sammenlagt gir de fire artistene Tonje Unstad, Anne Nymo Trulsen, Lena Jinnegren og Heidi Solheim forventninger til en solid dose kose- og krisemusikk med tydelig klartekst og lyriske vendinger.
Fri flyt
Og det leverer de. Fire kruttsterke damer som deler på scenegleden og lar folk få den løssnippede opplevelsen det er lagt opp til. Ingen overregi, men en fin flyt mellom Heidi Solheims ildrøde glede og bannskap, en høygravid Tonje Unstads upåklagelige visesang, Lena Jinnegrens sjarmerende vesen og Anne Nymo Trulsens fantastiske evne til å engasjere. Det er behagelig og lattermildt; vel passende på en fredag kveld med smeltende vinter og hylende måser på utsiden av lokalet.
Klangbunn
Enkelt, greit, og ekte. Kort mellom humor og alvor, og et tematisk innhold som gir klangbunn i Nordens Paris: Hav, kjærlighet, latter, fortvilelse og drømmer.
Det presenteres nytt og gammelt materiale om hverandre, en mikstape akkurat passelig for april måned.
Jeg har selv som mange andre «rodd aleina» med Tonje Unstad siden hun ga ut den spellemansprisvinnende plata i 2009. I kveld var det en hel sal som fikk plass i trebåten, og like mange som fikk æren av å følge den strandede hvalen som ikke orca mer til sitt siste hvilested.
Det er gjengs for alle artistene på scenen denne kvelden; de synger sammen, de synger på dialekt, og de synger viser som har en trygg havn her nord.
Vårtegn
– Dette blir bare koselig, jeg gleder meg, overhører jeg to voksne venninner på vei inn.
Under konserten snur personen i nabosetet seg til meg og sier «er de ikke flinke?» med et stort smil og klappende hender.
Konserter av dette formatet skal være nett opp det, tenker jeg. En fornøyelse, en klappende glede, og litt friskt mot.
Den mulig pretensiøse tittelen «Vårens vakreste» faller i god jord.
Og hva er vel mer vårlig enn å ha et friskt firkløver i minne når man sakte, men sikkert går sommeren i møte.
