I kveld åpner utstillinga «Dovenskap, fantasi og fellesskapsfølelse – Tromsø Kunstforening 90 år» med de fire tromøbaserte kunstnerne Liv Bangsund, Ane Elene Johansen, Margrethe Pettersen og Kristin Tårnes som hver på sin måte går i dialog med kunstinstitusjonens historie, og som med sine kunstverk også vil være med og legge premissene for et videre prosjekt som tar utgangspunkt i denne historien.

Tromsø Kunstforening er med sine 90 år en av Tromsøs eldste kulturinstitusjoner. Gjennom tre generasjoner har den endra seg i takt med billedkunsten, dens strømninger og idealer.

Frivillighet og profesjonalitet

– Fra å være etablert og drevet utelukkende på frivillig basis i 1924 fikk kunstforeninga sin første ansatte i 1981. Det skjedde parallelt med innflytting i faste lokaler i ”gamlemuseet” i Muségata 2, opplyser Hanne Gudrun Gulljord, kurator i Tromsø Kunstforening og hovedansvarlig for denne utstillinga.

– Dette ble et viktig tidsskille. Opp gjennom årene var kunstforeninga knytta til mange lokaler gjennom sine utstillinger som blant anna ble holdt i «Rødbanken», Latinskolen, på Kongsbakken, Kaffistova og Grand Hotell. Men endelig, etter mange år som hvileløs nomade, og forslag og ideer om alt fra nybygg via samlokalisering i det planlagte Kulturhuset til eget hus, fikk kunstforeninga fysisk fotfeste. Og ansettelsen markerte starten på ei profesjonalisering av drifta, fortsetter Gulljord.

Ikke skrevet

– Til tross for vår anselige alder, er vår historie ikke samla mellom to permer. Den eksisterer først og fremst i en muntlig overlevert og fri form, som tydelige og mindre tydelige spor i «huset i parken» og som et usortert arkiv med avisutklipp, årsberetninger, utstillingskataloger, medlems- og styreprotokoller, sier Hanne Gudrun Gulljord.

Utstillinga markerer jubileet og samtidig starten på et langvarig prosjekt for Tromsø Kunstforening.

– Gjennom dette prosjektet ønsker vi å grave dypere i historien vår, og siden vi er en institusjon som formidler samtidskunst, er det også naturlig at vi velger samtidskunstens form og arbeidsmetoder for prosjektet hvor vi inviterer kunstnere til, hver på sin måte, å gå i dialog med historien, ikke bare Tromsø Kunstforenings, men også historien til det praktfulle huset hvor vi holder til, opplyser Gulljord.

Kunst og arkiv

De fire inviterte kunstnerne bidrar til utstillinga med ett verk hver. Verkene suppleres med både originalt og kopiert materiale fra kunstforeningas arkiv eller som ellers er funnet i bygget, blant anna barnetegninger som er blitt til på kunstverksteder for barn helt tilbake til midten av 1980-tallet. Det er også laga et avlukke hvor publikum selv kan gjøre opptak av sine muntlige historier knytta til kunstforeningas og husets historie.

Ane Elene Johansens verk er malt direkte på vegg i et av rommene i husets 2. etasje og kombinert med et kabinett fra gamle Tromsø Museum hvor publikum kan se noen av kunstforeningas originale protokoller fra første del av historie. Verket har skisseaktige kvinnefigurer som motiv, og er malt i stort format. De gir klare assosiasjoner til en del av utstillingstittelen – «fellesskapsfølelse».

Kristin Tårnes har laga en film med intervju av fire personer som har nær tilknytning til kunstforeninga og huset; første ansatte intendant Dag Solhjell, Kåre Sørensen, Gerd Stamsøe Munch som hadde Tromsø Museum som arbeidsplass før museet flytta ut, og keramikeren Marie Fangel som har hatt verksted i huset.

Liv Bangsund har laga et verk satt sammen av tre installasjoner med fellestittelen «Kretsløp» plassert i husets kjeller.

Margrethe Pettersen har laga et verk av levende planter i plantekasser plassert utendørs og i tilknytning til et skulpturarbeid hun har der fra tidligere.