På lørdagens store hovedkonsert under folkemusikkfestivalen Kalottspel, var Arvvas det avsluttende hovedinnslaget med halvannen time på scenen med sin fusjonsmusikk.
I Adjagas skapte Sara Marielle Gaup Beaska sammen med joikeren Lawra Somby og instrumentalistene Espen Elverum Jakobsen, Åsmund Wilter K. Eriksson, Aleksander Kostopoulos og Petter Marius Gundersen, blant andre, en nyskapende miks av joik, reggae rock og country.
I duoen Skaidi skapte Steinar Raknes sammen med Inga Juuso, verdens første offentlig ansatte joiker, et nytt uttrykk basert på ulike sjangrer som jazz, joik, folkemusikk, world music og samtidsmusikk.
Sitt eget
Sammen i Arvvas fortsetter de to musikerne å blande sjangrer hvor joik er en av hovedbestanddelene. Det er naturlig å skule litt tilbake på det de to artistene har gjort tidligere. Selvsagt finnes det en del likhetspunkt sammenligna med både Adjagas (skumringslandet) og Skaidi (landet mellom to elver). Likevel er det helt klart noe eget og nytt denne duoen som platedebuterte i forrige uke, kommer opp med.
Et gjennomgående trekk ved musikken er at en joik, enten tradisjonell eller nylaget av Sara Marielle Gaup Beaska og framført av henne, settes sammen men en melodi i amerikansk populærmusikktradisjon – country, countryrock, hillbilly, bluegrass eller blues, i de fleste tilfeller skrevet av Steinar Raknes og sunget av ham, av og til også med koring fra duopartneren.
Det instrumentale besørges av Raknes med utsøkt kontrabasspill, bearbeid av effektbokser og supplert med annen elektronikk. Raknes har også fått montert fire kontrabassmikrofoner inn i sin ene støvel som oppforsterka dermed fungerer utmerka som rytmeinstrument.
Barskt og sårt
Som oftest får vi joiken og sangen presentert hver for seg, men de to uttrykkene veves også sammen. Det er arrangementene og Raknes som instrumentalist som utgjør de viktigste bidragene til å skape en helhet i uttrykket.
Den største innvending jeg har til det Arvvas gjør, er at de skaper for lite variasjon i de duoen gjør. Riktignok varierer musikken fra det såre, vare og melankolske til det røffe og barske. Men måten de bygger opp og setter sammen låtene og de to hoveduttrykkene i musikken blir litt for lik gjennom konsertprogrammet til at jeg synes det er like spennende gjennom alle de 90 minuttene Arvvas står på scenen.