iTromsø møter den erfarne teatermannen på hotellet og blir med ham på spaserturen langs kairekka sør til teatret hvor det er prøvestart klokka ti.

– Jeg våkna alt klokka halv seks etter fem timers søvn, og det var Ibsen som kverna i hodet mitt. Jeg tror jeg kan si at det kom noen gode løsninger da i den tidlige morgenstund. Men de beste ideene får jeg på mine turer i fjellene ute på Kvaløya med utsyn over et variert landskap med hav, øyer og fjell. Det er så flott der ute. Uten at jeg bevisst tenker på det, kommer de gode ideene til meg, sier Anders Andersen (48).

To blir til én

Han medgir at det er ei krevende oppgave han nå gjør på Hålogaland Teater.

Valget hans falt på «Lille Eyolf» i et direkte møte med «Fruen fra havet» hvor scener fra de to stykkene veves inn i hverandre på Scene Vest på HT.

– Det er utfordrende, men jeg elsker utfordringer. Og jeg har valgt dette selv. Jeg fikk en forespørsel fra teatersjef Nina Wester om jeg kunne tenke meg å sette opp to Ibsen-forestillinger. Hvorfor sette opp to Ibsen-forestillinger, svarte jeg. Det ville da være mer spennende å sette sammen to stykker til ei forestilling, forteller regissøren som også har solide erfaringer som skuespiller både på teaterscenen og i film- og TV-produksjoner.

Vårt valghelvete

– Ibsen er fortsatt aktuell. Det er derfor disse stykkene hans er blitt klassikere. Men jeg forsøker også å gå lenger inn i problemstillinger som har forsterka seg siden Ibsens tid. Jeg tenker da blant anna på det valghelvete vi lever i vår tid. Vi har ikke noe valg; vi må velge. Det finnes alltid alternativ til hvordan vi har det nå, og er de bedre eller verre? Vi lever i et vellykkethetens tyranni hvor vi gjennom media blir fora med stoff som forteller oss hvordan vi kan bli mer vellykka, sier regissøren.

Det brennende begjæret, den besvarte og ubesvarte kjærligheten og lengselen om et annet sted knytter to av riksskaldens stykker sammen til en helt ny opplevelse i «Fruen fra havet møter Lille Eyolf».

Ibsen og Tsjekov

– Det er interessant å utforske hva som skjer med materialet når disse stykkene settes opp mot hverandre, tangerer hverandre og hvor begge tilfører det andre noe som kanskje ikke er der når vi ser dem som Ibsen skrev dem, sier Anders T. Andersen.

– Ibsen er nesten som matematikk. Alt spiller opp mot noe, og alt går til slutt opp. Det jeg gjør nå, er på en måte å lage Tsjekov av Ibsen. De fleste rollefigurene er på scenen nesten hele tida. Vi kan velge å se på dem som i øyeblikket har replikkene, men kan også følge med dem som befinner seg et anna sted på scenen.

Får god hjelp

Anders T. Andersen er også tydelig på at han får veldig god hjelp av de 14 skuespillerne på scenen og den øvrige staben på Hålogaland Teater til å presentere Ibsen på en måte ingen har sett gamle Henrik tidligere.

– Her er en fantastisk gjeng som alle trekker i samme retning, jobber hard og er dedikert til oppgava. Det er et privilegium å få jobbe med de menneskene jeg har her, sier Anders T. Andersen mens Norges største scenografi begynner å fylles med mennesker som er klare til å gå i gang med dagens prøver.