Tiden som innadvendt ung kvinne med klaver, er heldigvis over. Haugalendingens fremtoning på scenen er så selvsikker at det grenser til arroganse. På årets plate Ten Love Songs tok hun ytterligere steg ut i det elektroniske landskapet, noe kveldens konsert bærer preg av, der hun pumper ut dunkel og melankolsk popmusikk som skapt for arktiske forhold.
Fantaserer seg bort
Etter en noe rotete åpningslåt, smeller Sundfør til med sisteplatas beste låt Kamikaze, for hun forunderlig nok dessverre forsvinner inn i sin egen boble.
29-åringen fantaserer seg helt bort, når hun i flere minutter blir liggende på knærne mens hun leker seg med lydeffekter.
Denne delen av konserten fortonet seg overhodet ikke som den hit-paraden mange nok forventet, men låt nesten mer som en lydsjekk, med utstrakt gestikulering i retning lydteknikeren.
Vokalen er tidvis også litt sur, selv om Sundførs englerøst for øvrig var upåklagelig.
Henter seg inn
Sundfør og bandet henter seg kraftig inn gjennom disco-flørten Slowly og den Eurythmics-inspirerte Accelerate. Dama skriver låter få andre popsmeder kan hoste opp, selv på sine beste dager, og med Fade Away viser hun hvordan et ordentlig refreng skal låte. White Foxes er et annet høydepunkt, som virkelig satte fyr på danseføttene blant et tallrikt og fornøyd publikum.
Fant toppformen
Konserten ebber ut til tonene av den smellvakre Your Prelude, og lander sånn sett på godfoten. Selv om det ble en periode med overraskende mye rot, hentet Sundfør og kompani seg mesterlig inn, og fant toppformen til slutt.