Årets Revymafia burde få alle til å le.
Publisert: 27.09.2008 kl. 11:51 , Endret: 27.09.2008 kl. 11:52
Med et variert program som kun har tromsøfokus som fellesnevner, kommer nemlig Revymafiaen i år med en rekke revygodbiter.
Bare for å gå "rett på", som det heter i en av sketsjene deres – her er noe av det beste:
Mats Holm Ernstsen i en svært morsom parodi på Jonas Stein Eilertsen (V), som stadig frekventerer lokalavisene.
To bombastiske rapnumre i "Bitch" og "På toppen" som sitter svært godt – begge med lokale og alltid like aktuelle temaer som tromsøpalmen og klamydia.
Linda Svorken som på ABBA-vis ramser opp Mia Gundersens sprell de siste to ukene.
Glimrende professorstykke
Og sist, men ikke minst, det stykket som traff meg best: "Det tapte kontinent". Espen Renø Svendsen spiller en fortvilt universitetsprofessor med lettere absurde tekniske problemer under en forelesning. En glimrende idé som tas helt ut av nevnte skuespiller, og en situasjon som nok også enkelte studenter her i byen kjenner seg igjen i.
Selv lo jeg langt ut i neste nummer.
"Sexy og vittig" (fritt fra TV-serien "Sex and the City") er rett og slett en variert, aktuell, og mesteparten av tiden en særdeles morsom revy.
Om man går inn for å være kritisk, er det likevel mulig å sitte igjen med noen ankepunkter etter fullendt forestilling.
Noen av stykkene kan virke som litt hastverksarbeid – der det kan se ut som om man i skriveprosessen har startet med en artig idé, uten egentlig å greie å utvikle den noe særlig videre. Det fungerer fint noen ganger, så lenge man greier å krydre revystykkene med en rekke småvitser, som i stykket "Yeeeeees" med bymåsen, for eksempel.
22 numre
Eksempler på stykker som ikke helt fungerer finner man også. De to stykkene om Frp i første akt er uten særlig mye substans, som dras ut i nesten det uendelige. Her kunne man kuttet ned tre minutter fra hver sketsj uten at det hadde ødelagt så veldig mye.
Heller ikke "Hvis du vet kor du har ondt", "Bombodibom" og "TID" synes jeg er noe å rope hurra for.
Dette er selvsagt bakdelen med at åtte personer skal skrive 22 revynummer: Av og til må man nødvendigvis prioritere å gjøre stykker ferdig framfor å gjøre alle like gode.
Så er det også klart at uansett om man trekker fra fem stykker som ikke når helt opp, sitter man igjen med 17 som definitivt gjør det.
Når skuespillerprestasjonene fra de åtte aktørene i tillegg gjennomgående er på høyeste nivå, noe som løfter selv poengløse stykker som "El Matador" til å bli svært artig, er det vanskelig å ikke anbefale Revymafiaen varmt.
