Yngvill Lassems utstilling "Vibrasjoner" beveger seg i et abstrakt billedspråk som spenner fra det energiske til det poetiske.
Publisert: 03.09.2010 kl. 13:28 , Endret: 03.09.2010 kl. 14:05
Når utstillinga åpner i kveld, så er det første gang denne maleren fra Øvre Eiker presenterer seg i Nord-Norge. Hun har de senere årene hatt en utstrakt utstillingsvirksomhet på Østlandet og Sørlandet, og har oppnådd mye oppmerksomhet for sine bilder.
Til Galleri Brevik kommer hun med 24 akrylmalerier. Halvparten er bilder som ikke tidligere er vist, og flere av de som har vært på utstilling tidligere, er blitt bearbeidet i mellomtida.
Modigere
- Jeg er blitt stadig modigere i arbeidet med bildene. Jeg maler fort, og jeg maler mye. Tidligere var jeg ofte redd for at jeg skulle gå forbi det punktet hvor bildet var ferdig, og dermed ødelegge det. Dermed holdt jeg nok en del igjen. Nå slipper jeg meg mer løs, og tenker at det ikke er så farlig. Forsvinner det så forsvinner det. Jeg kan jo male et nytt bilde om så skjer, sier Yngvill Lassem.
- Jeg henter bildene fra mitt indre, og maler uten å tenke for mye. Først når jeg begynner å finne noe, kobler jeg inn hodet i en siste fase i arbeidet med bildet. Og heller ikke da bør jeg tenke for mye, sier Lassem.
- Hver dag når jeg står opp, er det spennende. Jeg tar meg en runde i atelieret og ser hva jeg gjorde i går. Om det er vanskelig å starte opp, så bruker jeg musikk, blant annet Mari Boine, som katalysator, forteller Lassem.
Og det hevdes at bruken av musikk i skaperprosessen kommer igjen som musikalitet i bildene hun maler.
Frigjøring
Denne frigjøringa har nok også ført til en endring i hennes billeduttrykk. Bildene er blitt mer fortetta, men uten å miste pusten og rommet. De gjenkjennbare formene i dem er blitt færre. Fortsatt kan man få øye på elementer i maleriene som gir sterkere eller vagere assosiasjoner. Likevel framstår bildene som abstrakte. Selv med noen figurative antydninger; det meste er ukjent.
- Ett av bildene jeg presenterer på denne utstillinga bærer tittelen "Tiden etter". Med den noe mørke grunntonen i bildet er det blitt oppfattet som en presentasjon av en situasjon eller tilstand etter en katastrofe. Men slik jeg ser det, kan det like gjerne være en kveldsstemning. Mørket er ikke bare skummelt. Det har også i seg nattens ro. Hvordan vi ser et bilde vil alltid være preget av den stemningen vi som betrakter er i; hva vi tar med oss inn i møtet med bildet. Det er ikke bare jeg som kunstner som skaper bildet, sier Yngvill Lassem.
