«Rocks and Straws», etter Arvid Hanssens dikt «Stein og strå», er blitt et spennende musikalsk og poetisk prosjekt. Sørreisamannen Roy-Frode Løvland har gjendikta et 20-talls dikt av senjadikteren Arvid Hanssen for at hans poesi skal kunne få et nedslagsfelt også utenfor Norge. Han tok kontakt med Anneli Drecker for å høre om dette var noe hun kunne tenke seg å lage musikk av. Det kunne hun.
Det kan kanskje høres som et paradoks at en forfatter som i så sterkt monn tar utgangspunkt i vår nordnorske virkelighet, som skriver om måsen, båten, havet, den korte, om bjørkelauvet som sprett i snø og den fjerne etterlengta sommeren.
Arvid Hanssen er en forfatter som tok den nordnorske kvardagen på alvor og viste i si dikting nærhet til folk og språk. Temaene han tok opp var mangfoldige, men om rammene ofte var nordnorske, var temaene allmenngyldige. Følelsene vil folk kjenne seg igjen i over alt. Og kystsamfunn og utkanter er det ikke bare vi i Nord-Norge som har.
Ny innpakning
Løvlands engelske gjendiktninger ligger tett opp til originalene. Men Anneli Dreckers musikk er ny, og hvordan fungerer det i forhold til tekstene skrevet for 30-40-50 år siden?
Svaret er at det går overraskende bra. Anneli Drecker har på en overbevisende måte klart å ta vare på de stemninger forfatteren skaper gjennom sine tekster.
At Arvid Hanssens dikt tonsettes, er ikke noe nytt. De fleste vil nok kjenne Tove Karoline Knutsens musikalske tolkninger av dem, og hun var invitert til å delta i prosjektet, både med et par eksempler på sin egen musikk til Hanssen-tekster og til å deklamere noen av diktene i originaltapning på senjadialekt.
Forskjellig og likt
Tove Karolines musikk kan karakteriseres som en visepop med forsiktig bruk av jazzelementer. Anneli favner videre i sin musikk: Funky Blues, jazzrock, pop, visejazz, irske inspirasjoner og nesten minimalistiske klangbaserte og stemningsskapende instrumentale rammer for sin sang, ikke ulikt slik vi kjenner det fra Bel Canto. Og det hele pakka inn i utprega elektroniske klanger av det gode bandet hun har i ryggen.
Det er temmelig forskjellig fra det Tove Karoline har gjort. Men stemningene Anneli skaper gjennom sin musikk har klare fellestrekk. Det ligger gjerne en blå grunntone og et snev av melankoli i bunnen; slik det også er i Arvid Hanssens diktning.