Elena Yakovleva er født i Russland, studerte musikk i St. Petersburg, og kom til Norge for 15 år siden. I 2001 ble hun ansatt i daværende Tromsø Symfoniorkester og har siden vært med hele veien til dagens Tromsø Kammerorkester og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Samtidig har hun også som frilanser gjort mange prosjekt sammen med blant andre artister, musikere og forfattere som Morten Abel, Henning Sommerro, Helge Jordalm Edvard Hoem, Ove Røsbak og Per Arne Glorvigen.

Det er denne bakgrunnen og sin livshistorie hun legger til grunn når hun nå har skapt sitt en-kvinnes-show, «Emigrant Blues», ei forestilling krydra med fantasi, humør og tanker om livet.

På mange strenger

Naturlig nok har musikken og musikaliteten en sentral rolle i forestillinga. Men i tillegg til musikk i mange sjangrer tar Elena Yakovleva også i bruk teater, dans og tryllekunster når hun tar et publikum som lett lar seg føre, med seg inn i emigrantens musiske, magiske, morsomme og også litt triste verden.

Emigranten som Elena Yakovleva skaper på scenen, har mange fellestrekk med klovnen. En klovn skal selvsagt underholde, få sitt publikum til å le. Men en god klovn skal også ta med seg inn i manesjen noe av det som kan være vanskelig. Han skal både le og gråte, og kanskje også få fram ei tåre på tilskuerens kinn.

Vaskeekte

Før emigranten reiste, var hun en «vaskeekte fysikkprofessor», som det blir sagt. Her må hun nøye seg med å være ei «Vaskeekte vaskekjærring med alt for lite fysisk på gang». Hun jakter på den store universelle kjærligheten, og kompromisser stadig mer på kravene for å få fatt i «en mann», som er det eneste kravet hun til slutt stiller.

Å reise gir utfordringer. Å emigrere gir enda større og flere utfordringer. Nye mennesker, nytt språk og en annerledes kultur skal forstås. Men det gir ikke bare utfordringer; også muligheter som kan gripes, slik Elena har gjort det.

Det farger imidlertid ikke alt rosenrødt. En lengsel tilbake sitter i. Litt dårlig samvittighet for dem som ble igjen. Noen uoppgjorte konflikter. Lengselen etter nærhet til ei mor.

Elena Yakovleva balanserer disse motsetningene fint og har skapt ei lita perle av ei forestilling om emigrantens gleder og sorger.