Bergenseren er kjent som én av Norges morsomste menn og gjorde slett ikke skam på tittelen i går kveld.

Forestillingen «Stereo» står nemlig som en påle i 1,5 timer, der Lyngbø varierer mellom tradisjonell stand-up og mer show-preget gjøgling sammen med sidekick Bjarte Jørgensen — som har en relativt sentral rolle i showet.

Oppveksthumor

Lyngbø er god når han blander alvor, musikk og stand-up, men de største latterkulene kommer likevel når han er ren stand-up komiker. Bare han, uten sidekick, instrumenter eller annet stæsj.

Observasjonshumoren hans, ispedd Lyngbøs talent som menneskelig beat-box, fikk salen til å flire nærmest sammenhengende den første halvtimen.

Referansene i denne delen av showet er fra Dagfinns barndom og ungdom på sytti – og åttitallet. Det treffer kanskje ikke blink hos tyveåringene i publikummet, men i så fall må det ha vært mange som var cirka like gammel som Lyngbø på Kulturhuset i går kveld.

Faks – og tannlegeskrekk-referanser i en tid med 4G og null hull kunne fort ha falt litt på stengrunn hos et ungt publikum, men her satt det som en kule.

Musikalsk talent

Dagfinn Lyngbø er altså ikke redd for å kaste seg ut i det musikalske. Hadde noen kommet inn døren midtveis i showet, så kunne de trodd de hadde gått inn på feil sted. Selv om kvaliteten er høy også her, er det kanskje først og fremst her at sekseren ryker for Askøy-mannen. Stykket hadde for eksempel première i august 2012 og bærer litt preg av at de musikkstykkene som brukes som utgangspunkt ikke er helt sylferske. Men et spesielt påtrengende problem er det ikke.

På slutten av showet prøver Dagfinn Lyngbø å fremkalle gåsehud ved hjelp av diverse musikalske virkemidler. Akkurat dét klarte han nok bare i beskjeden grad, men det var også stort sett det eneste Lyngbø ikke lyktes med denne kvelden. Stående applaus etter forestillingen sier da sitt.