Du har kanskje ikke sett bøkene i bokhandelen, men de finnes. Et oversiktelig oppslagsverk på tre bind, med oversikt over alle uteplassene som har eksistert i Tromsø. Helt fra 1794 til 1949. Forfatteren selv innrømmer at salgstallene ikke er overveldende, men det er ifølge han heller ikke meningen.

– Det er ment som et oppslagsverk, og mest for å dokumentere historie her i byen. Jeg er jo veldig glad i byhistoria til Tromsø, sier Birkeland, som opprinnelig er fra Sortland, men som kom til byen på 70-tallet og ble rett og slett bergtatt av utelivet.

– Det var på den tiden det virkelig blomstret av nye uteplasser her. Vi fikk rene pizzaplasser, vi fikk diskotek. Jeg kom virkelig til byen da det tok av.

"Cafè røde rotte"

Nå er altså tredje bind klart for salg. Det har fått navnet «Cafè røde rotte». Men akkurat hvorfor den fikk det navnet, har ikke Birkeland klart å oppdrive, men han har sin egen hypotese på hvor det stammer fra.

– Jeg baker jo inn faktorer fra byhistorien rundt kalde fakta om navn på steder og eiere. «Røde rotte» vet jeg jo ikke helt, men vi vet sikkert at på den tiden var byen oversvømt av rotter. Og det kan jo tenkes at en rotte, som hadde fått litt rødmaling på seg, sprang over gulvet der inne. Men dette må man jo bare se for seg og tenke selv.

– Blir det mye dagdrømming i all historiedykkingen?

– Klart det. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har drømt om å ha vært flue på veggen på Tromsøs første serveringssted fra byens fødsel i 1794. Det lå faktisk der Perez ligger nå. Der serverte de bare hjemmebrent. Det fantes ingen politi eller lover og regler. Der ble man trillet ut for litt luft når det ble for mye.

Siste kapittel i serien

Om du tror at det ikke er snakk om så mange uteplasser på 49 år, så tar du skammelig feil. Birkeland har funnet ut at over 500 uteplasser ble etablert i tidsperioden. I over ti år har han jobbet med de tre bindene. Nå gjør han seg klar til sjarmøretappen, nemlig de siste 60 årene.

– Der vil det gjenkjennelige stoffet ligge. I den får jeg boltre meg litt mer med gode bilder og ting jeg husker selv.

Til sammen har forfatteren jobbet med serien i over ti år. Nå ser han for seg slutten på prosjektet om to år.

– I 2015 skal jeg ha de siste årene klar. Det blir adskillig lettere å finne stoff om det folk som lever husker. Jeg skal ikke legge skjul på at det er noen «huller» i den historien som allerede ligger ute for salg — det nevner jeg også i innledningen. For det er rett og slett umulig å oppdrive absolutt all informasjon om skjenkestedene i denne byen.