Etter en start som muligens var preget av premièrenerver tok de fabelaktige aktørene publikum med storm, og leverte en sammensatt og velkomponert blanding.
Dyktig gjeng
I gjengen bak revyen er det et rigestister Krokenrevyen kan være stolte av.
Det virket som en godt sammensatt gjeng med flinke dansere, et godt band, dyktige sangere og gode aktører. Og aktørene var gode. Virkelig gode. Kjappe i replikken, og eide virkelig sketsjene.
Litt smårusk her og der, men det går seg nok til i løpet av spilleperioden.
Godt materiale
Sketsjene Krokenrevyen presenterer er velskrevne og «to the point». Hvis jeg må trekke fram noen høydepunkter så må det bli «Kjærlighetserklæringa» i første akt som tok kaka.
Her synger Marlene Johnsen en helt vanvittig morsom vise, hvor hun får salen til å nærmest brekke seg av latter og renner over av scenepersonlighet.
Tematisk
De sedvanlige politikerspøkene er også med, men gjort på en kreativ og morsom måte. Som for eksempel i «Eldrebøllene» hvor de eldre forbanner Byråd Kristoffer Kananestrøm og savner Otium.
Harselering med andre bydeler er et must, men også her løses det godt uten at det blir en klisjé. Temaet for årets revy er superhelter, noe man får små drypp av hele stykket igjennom.
Det hele topper seg i et usedvanlig morsomt nummer i «Time of my life», der Jean Bosco Tuyisingize og Martinius Schultz spiller Batman og Robin i en litt uvanlig setting. Herregud som jeg lo. Og jeg var ikke alene.
Alt i alt er dette en revy Kroken kan være veldig stolte av, og hvis målet med revy er å underholde og at publikum skal forlate salen med et smil om munnen, har de klart det med glans.