«Proxima Centauri» er tittelen på andre bok i Ødegaard og Sannes" Ad-Astra-trilogi, og ekteparet har latt seg inspirere av Tromsø og naturen rundt byen da de skrev den.

– Det er to grunner til det. For det første er vi veldig glade i Tromsø, og for det andre har vi jo vært der en del og da særlig i Tønsvikdalen og lett etter meteoritten som falt ned i mai 2009, sier Sannes til iTromsø.

– Så du kan godt si vi kjenner fjellene og området rundt, legger Ødegaard til.

Sentrum i kuppel

«Proxima Centauri» er ikke bare en science fiction-bok satt i tidsrommet 2223 til 2234, men også en krimbok med drap og mye dramatikk.

Les også: Meteoritter til folket

– Blant annet så bortføres den populære ordføreren i Tromsø og det avdekkes et ulovlig klonesenter på EISCAT, sier Sannes.

Selv om Sannes og Ødegaard tror at mange blir å kjenne seg igjen i beskrivelsene av terrenget, vil det kanskje ikke være like lett å kjenne seg igjen i bybildet.

– Nei, bybildet er helt annerledes. For å beskytte seg mot det endrede klimaet har man blant annet bygd en kuppel over sentrum, så der kan man gå tørrskodd, forklarer Sannes.

– En slik kuppel kunne dere kanskje trengt i dag?, ler Ødegaard som tydeligvis er oppdatert på værmeldingen.

Tromsøfamilie i rommet

Og det er ikke bare værmeldingen de er oppdatert på.

– Når vi er på besøk i byen så løper vi rundt i gatene og på brygga, og forsøker å se for oss hvordan det kan bli om 200 år, sier Sannes.

Les også: Klar for meteorittjakt

Til tross for at en del av handlingen i «Proxima Centauri» foregår på jorden og i Tromsø, er det først og fremst en science fiction-roman som handler om reisen til vår nærmeste stjernenabo, Proxima Centauri og planetene rundt denne. Med på stjernereisen er også en familie fra Tromsø.

– Boka handler selvfølgelig også om utforskningen av fremmede planeter, og vi forsøker å beskrive hvordan karakterene opplever det da de tar på vannet i en gul innsjø og ser tre soler på himmelen, sier Sannes.

Science Faction?

I den prosessen oppdager de ting som setter fremtiden på jorda i et helt annet perspektiv.

– Vitenskapen viser at når man forsker gjør man nye oppdagelser som gjør en i stand til å stille spørsmål man aldri ante man kunne stille, så dette er også en reise som utvider menneskenes horisont og fantasi, sier Ødegaard.

Ifølge Sannes og Ødegaard lever vi en tid da science fiction er i ferd med å bli virkelighet. Gruvedrift i verdensrommet, romkolonier og stjernereiser er ikke lenger en fjern drøm.

– Innen ti år har vi sannsynligvis månebaser og i løpet av tyve til førti år har vi romheiser, og det er ikke utenkelig at folk som lever i dag kan få reise med en slik, sier Ødegaard.

– Vi skal i hvert fall være med, fastslår Sannes.

Lang prosess

Ad Astra-trilogien har vært en lang prosess for ekteparet og ved en ren tilfeldighet foregår faktisk samtalen med Sannes og Ødegaard på tiårsdagen for deres første møte.

– Vi har arbeidet med trilogien i ni av de ti årene vi har vært sammen, sier Sannes.

– Alt som handler om rommet har et langtidsperspektiv, både forskning og science fiction-bøker, humrer Ødegaard.

Tredje bok i trilogien skal etter planen komme ut i september, mens de to første er tilgjengelig i bokhandelen nå.

Les også: Knallbra forelesning

SER INN I FRAMTIDEN OG UT I ROMMET: Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes. Foto: Trym Norman Sannes
I VERDENSROMMET: En planet rundt en rød dverg. Foto: Illustrasjon: David Aguilar /Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics
EN FREMMED VERDEN: Slik ser kunstneren for seg at solnedgangen ser ut på "superjorda" Gliese 667 Cc. Det er sannsynligvis milliarder av slike verdener som sirkler rundt røde dverger bare i Melkeveien. Foto: Illustrasjon: ESO / L. Calcada
OMSLAG: "Proxima Centauri" av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard.