TEATER
Jeppe er fortsatt den alkoholiserte fyren fra de lavere klasser. Han er krigsveteranen som er kommet hjem fra Afghanistan og lengter etter å kunne sove ei natt uten mareritt. Han elsker sin Nille, i alle fall den hun en gang var før hun begynte å la ham smake Mester Erik, han elsker Cornelis Vreeswijk og kanskje mest av alt TIL.
Se bildeserie fra forestillinga!
Men litt for ofte sovner han i fylla på Sørjeteen, og det er også der dagens baroner plukker han opp for «å gjøre et lite sosialt eksperiment». Så mye adel har vi ikke i dag, men vi har de nyrike, investorer som vasser i milliarder, næringsdrivende og politikere som er dagens samfunnstopper.
Når de på Hålogaland Teaters Scene Vest foretar sitt lille eksperiment og lurer Jeppe opp i stry, så er det ikke bare Jeppe som blir avslørt. De avslører også seg selv — med god hjelp fra Jeppe som framstår som en usminka utgave av fiffen; uten høflighetsfrasene, uten å tenke på nettverksbygging og allianser og uten baktanker.
Opplagt Sørbøe
Finn Arve Sørbøe i rollen som Jeppe er nesten alene verdt billetten. Jeg har opp gjennom årene truffet mange som til forveksling ligner på hans Jeppe i framtoning. Han skaper en helstøpt figur som vi både kan le og gråte av — ha stor sympati med og tenke fy f... så dum du er.
Sørbøe får brukt sine evner som gjøgler og humorist, som vi kjenner så godt fra før, og som har plassert ham høyt oppe i Tromsøs humoradel. Det hindrer imidlertid ikke at han også klarer å anskueliggjøre det tragiske i det komiske, og han viser oss at bak fylliken står en mann med mange gode sider. «Det gode med samvittigheten er at den er oppløselig i alkohol», sier Jeppe, og skyller bort det som blir for vanskelig.
Fine typer
Finn Arve Sørbøe er heller ikke den eneste i ensemblet som bærer fram denne samtidshistorien om Jeppe fra Strandveien. På scenen møter vi mange artige typer, selv om mange av dem er ganske så endimensjonale.
Ekstra hyggelig er det å stifte bekjentskap med Svein Harry Schöttker Hauge som framstiller den feminine, utflytta tromsøværingen og finansakrobaten Gustav Gravensten, født Olsen, som er en sentral rollefigur i «Nye Jeppe».
Strandveien er lang
Strandveien er lang for Jeppe når han blir sendt av gårde med husholdningspenger fra Nille for å kjøpe billig grønnsåpe på Eurospar. Og den kan bli litt lang for oss som sitter i salen også. Det er fortsatt en del sekvenser i forestillinga som kan strammes litt inn og gi ei tettere og enda bedre forestilling.
Ellers har Ketil Høegh på mange måter et godt grep om regien. Det store scenerommet gir rom til mange fiffige løsninger, men det gir også utfordringer. Det kreves mye for å fylle det, og det blir en del løping av skuespillerne både på og ut og inn av scenen for å få det til.
Jeg stiller også spørsmålet om det er nødvendig å gi oss nok en parodi på Liv Ullmann, en av norsk offentlighets mest parodierte, og uten at den har noe vesentlig å tilføre en god historie om hva dagens Jeppe har å stri med.
