Bandet som med stor suksess har gjestet Tromsøs scener tidligere leverte til forventningene.

Showet startet med ”Anonyme Hatere”. Men oj, så godt at ”Skambankt!” kom som nummer to, og fikk real fart på publikum.

Rått

Trommis Børge Sageng Henriksen eier takta som bergtar publikum foran scenen. Trommeduvende pondus i herlig nordnorsk sommerluft, og et melodiøst skrikende band som får publikum til å miste all fornuft.

Vokalist Terje Winterstø Røthing får til og med publikum med på årets første ”wall of death”: en hemnlingløs og irrasjonell kræsj av ølbeger og ungdomskropper i det vi når verselinja ”en del eksplosjoner” dundra ut på gromlåta ”Me sa nei!”.

Les alt om Buktafestivalen!

Stramt

Og for å toppe skalaen over bandets kulhet: Ryktet har seg at de i promoteringen av singelen Voodoo tilbød folk å sende inn plastgitarer, som kunne smeltes om til vinyl som sendes tilbake retur.

Hvis sant: Så sykt rått.

Den opposisjonelle, harde og kompromissløse musikken som ble levert for et hyperaktivt (fremste) publikum var nådeløs og herlig.

Noen omtaler dem som Norges svar på AC/DC. Det er uten tvil ispedd gode doser av Kaizers stramme og velpresenterte nøkkelkvaliteter - tatt ett steg videre i en ny retning.

Skambankt har opptrådt det siste tiåret land og strand rundt. I Tromsø bør de være oftere.

Tusen takk, Skambankt.