Mjød fikk tromsøværingene til å hoppe og moshe. Uenig? Kast din egen terning!
Publisert: 02.09.2010 kl. 19:43
Historien om Kvelertak er som hentet ut fra eventyrene som inspirerer tekstene deres. Et relatvt ukjent band som er i ferd med å skrive navnet sitt over den norske stjernehimmelen.
I sommer har de spilt på Reading- og Leeds-festivalene med materiale hentet fra debutskiva som er en sterk kandidat til årets skive i min bok. Og ikke bare min bok, kritikere over hele landet elsker de høylytte rogalendingene.
Og nå har tromsøværingene trykket dem til sitt bryst, og det skulle bare mangle. Hardtarbeidende, ydmyke og nådeløse som de er.
Ikke på festival? Følg Døgnvillfestivalen på itromso.no sitt livekamera!
Dagens Døgnvillsett var en oppvisning i bredbeint rock'n'roll fra en ydmyk, likandes gjeng som tydelig trivdes på Døgnvillscenen.
Bildeserie: Folk på Døgnvill torsdag
Egentlig skulle man tro at med tre gitarer på scenen, skulle bandet snuble over hverandre, men når man tenker etter kan man jo ikke få nok gitarer! Med tre gitarer blir det et massivt øs fra høytalerne, men likevel skinner deres briljante Thin Lizzy-øyeblikk gjennom som små edelstener i et ellers nattsvart landskap. Melodiøst og bråkete på en gang. De makter til og med å lage harmonier på growlinga.
Les flere anmeldelser: Svett start på storscenen I Lovende takter fra ungdommen I
Her er lite å sette fingeren på, bortsett fra at bandet har små lydproblemer, noe de hever seg glatt over.
Kvelertak blander blant annet hardcore og black metal og gjør det til sitt eget ved å legge seg bakpå rytmisk for å virkelig få det til å svinge. Så blander de inn et par herlige synkoper, slenger oppi et par grusomme groove, får Erlend Hjelvik til å kauke og vips: så har du Kvelertak. De får det i hvertfall til å se så lett ut.
Kommentar: Den fordømte nordlendingen?
Fossagrim setter standarden og publikum er med på vikingrocken fra begynnelsen, selv om bandets energi får temperaturen til å stige etter hvert. Under hele konserten er det til og med tilløp til en mosh pit som virkelig ikke finner formen før "Mjød"s gudommelige bassriff treffer deg i magen.
