Men det er de flaue sex-scenene vi vil huske best.
Flere filmanmeldelser her!
Publisert: 18.03.2010 kl. 10:59 , Endret: 18.03.2010 kl. 11:22
Hans Petter Moland vender tilbake til lerretet etter en fire år lang pause med den svarte komedien En ganske snill mann. Siste filmen han ga ut var publikumsfavoritten Gymnaslærer Pedersen og forventninger rundt denne filmen har vært store.
Den har allerede nådd å bli kritikerrost av store filmmagasiner som Hollywood Reporter og Variety, og vinne publikumsprisen under Berlin-festivalen før den når det norske publikummet. Tross presset har Moland nok en gang vist at han er Norges fremste regissør og med et fantastisk manus fra dansken Kim Fupz Aakeson, kan dette vel ikke feile.
En simpel mann
Ulrik (spilt av Stellan Skarsgård) har brukt de siste 12 årene av livet sitt i fengsel og er nå en aldrende mann. Han skjøt mannen som kona hadde en affære med og sønnen som den gang var 13 år, fikk beskjed om at han ikke hadde noen pappa lengre.
Ulrik er en simpel mann som ikke ber om mye. Litt mat, et tak over hodet og gjerne litt kvinneselskap når det passer seg. Når han slipper ut i friheten er det mye som skal på stell. Han har nemlig noe gammelt regnskap som burde gjøres opp, og en voksen sønn han ikke kjenner som han virkelig vil bli kjent med. Vi følger ham gjennom hans tilnærmelser til sønnen, hans forhold til sjefene sine og hans noe uheldige romanser.
Kleine sex-scener
I en film med mange tvister og overraskende vendinger presterer den å underholde på tross av at det ikke egentlig skjer så mye på skjermen til enhver tid. Filmen bruker lag tid på å sette et grunnlag og sakte, men sikkert blir du dratt inn i historien med stor innlevelse.
Mye av dette er takket være en utmerket Stellan Skarsgård som man nesten skulle trodd rollen var skrevet for personlig, Bjørn Sundquist som vi kjenner og elsker ham, og en bitter Jorunn Kjellsby i en tragikomisk vertinnerolle. Med de definitivt kleineste sex-scenene noensinne fanget på film og mye deilig galgenhumor, er dette en av de beste norske filmene som har kommet ut på lenge.
Milepæl i norsk filmhistorie
Jeg tror med tiden at "En ganske snill mann" kan bli en milepæl i norsk filmhistorie. Det er et flott manus, gode skuespillerprestasjoner og nydelig kameraføring gjennom hele filmen, tre ting som norsk film per dags dato ofte ikke legger nok fokus på.
Det eneste som trekker ned helhetsinntrykket for min egen del er rett og slett at filmen er dessverre litt for treg. Den kunne nok lett ha vært kuttet ned med tyve minutter og blitt stående igjen som en virkelig briljant film.
Antihelt
Molands øye for detaljer kommer godt fram og bidrar til at filmen blir av den mer troverdige typen. Volden som blir presentert i løpet av filmen er av den mer humoristiske typen om du setter pris på bekmørk komedie, og selv om du vrir deg i sympati og smerte, ler du litt med. Ulrik blir en antihelt som alle i salen heier på og håper det går bra med han til slutt. Han er jo tross alt en ganske snill mann i bunn og grunn.
