Mer enn 200.000 mennesker sitter i konsentrasjonsleirer i Nord-Korea – de fleste på livstid.
Publisert: 16.10.2009 kl. 00:07 , Endret: 16.10.2009 kl. 00:08
Å lage en dokumentarfilm om konsentrasjonsleirer uten å ha tilgang til verken videoklipp eller dokumentasjon virker i utgangspunktet som en umulig oppgave. Likevel er det nettopp dette den polske regissøren Andrzej Fidyk har gjort med «Yodok», en norskstøttet produksjon som maler et sterkt bilde av det helvetet som er hverdagen for befolkningen i Nord-Korea.
Syv historier
Det kommer sjelden nyheter ut fra Nord-Korea, kanskje det mest totalitære og overvåkede diktaturet i verden. Det som er like ille, er at de nyheter som kommer ut, blir møtt av en kald skulder fra resten av verden. Såframt det ikke dreier seg om atomvåpen.
Fidyk har tidligere laget en dokumentar basert på Nord-Koreas storslåtte og gjennomkoreograferte propagandafeiring av sitt 40-årsjubileum – The Parade. I «Yodok» tar han kontakt med en rømt koreograf som selv har sittet i konsentrasjonsleir, og overtaler ham til å sette opp en musikal om konsentrasjonsleirene i Sør-Korea basert på egne og seks andre flyktningers historier.
Leir nr. 15
Vi får utover i dokumentaren høre beretningene til disse flyktningene, som alle har sittet i samme leir: Yodok – leir nr. 15 – den eneste av landets mange leirer som det er en mulighet for å få slippe ut av. Alle har de forskjellig bakgrunn – fra en vanlig borger til en tidligere fangevokter. Men alle forteller historier om et grufullt opphold, hvor sult, tortur, drap, voldtekt og frykt er dagligdags. Spesielt historiene til fangevokteren gjør inntrykk.
Alle har de familiemedlemmer som sitter i leirer i dag. I Nord-Korea er det vanlig å straffe hele familien hvis en enkeltperson gjør noe som forarger landets ledelse. Historiene blir illustrert av klipp fra den ferdige musikalen, et trekk som kanskje ikke alltid fungerer som tiltenkt, men likevel er med på å understreke brutaliteten og umenneskeligheten som går som en rød tråd gjennom deres fortellinger.
Filmen har aldersgrense 11 år, men jeg anbefaler ikke at barn under 15 år ser denne. Til tross for manglende bildemateriale er likevel mange av historiene som fortelles av en slik grufull natur at det er vanskelig nok som voksen å forholde seg til dem.
Se trailer:
