Det spraker i fargerike kostymer. Sangerne tar skikkelig tak i operaens morsomme sider og kommuniserer og flørter med publikum. Vi får presentert flotte musikalske prestasjoner.
Bak på den lyse, nesten hvite, scenen sitter et orkester med rundt 40 musikere som det er klasse over. Foran møter vi et persongalleri nesten ingen andre operaer kan vise make til. Operaen ble skrevet til festlighetene i forbindelse med kroninga av kong Karl X i 1825, og anledninga gjorde at Rossini kunne koste på seg et så uvanlig høyt antall som 14 solister.
Aktørene er reisende fra forskjellige kanter av Europa på vei til kroningsfestlighetene, fra Russland, Polen, Tyskland, England, Spania, Italia og Frankrike. De møtes på L'Albergo del giglio d'oro – Vertshuset den gylne hane og har ei dagsreise igjen til Reims, dit de for øvrig aldri kommer av ulike grunner.
Se flere bilder fra forestillingen.
Stereotypier
I sin musikalske karaktertegning spiller Rossini på de ulike nasjonaliteters særtrekk og egenskaper, og strekker det til nærmest å bli nasjonale stereotypier. Karakterene har også gitt navn som er med på å betegne deres særtrekk. Med andre ord er handlinga langt nærmere parodi enn realisme.
Men morsomt er det; både musikalsk og gjennom den gode jobben som er gjort fra scenograf Pierre A. Bertola og kostymedesigner Mireille Dessingy. Sammen med regissør Alain Maratrat har de skapt ei moderne og nyskapende forestilling som bryter med mange oppfatninger om hvordan opera skal være.
Si din mening om forestillingen.
Gode sangprestasjoner
Selv om alt dette fungerer utmerka, så kan det likevel aldri bli god opera uten at sangprestasjonene holder mål. Og det gjør de.
Det er mye god sang å høre, og noen som rager i sine roller. Dette gjelder ikke minst Olga Pudova som den motegale La Contessa di Folleville og Oxana Shilova som Madama Cortese, vertshusets eier. Nikolai Kamensky som Don Profondo leverer blant anna en flott duett med Oxana Shilova, og har et uttrykk som kler svært godt karakterens framtoning og humor. Barytonen Ilya Bannik er gjennomført solid som Il Barone di Trombonok. Litt spesielt er det for øvrig at denne operaens kvinneroller er alle sopraner.
Det er ikke så vanskelig å forstå hvorfor Mariinsky-teatret har gjort suksess med forestillinga og mottatt de fremste russiske teaterprisene for både regi og roller for denne koproduksjonen med det franske Châtelet Theatre Musical de Paris. Og det er grunn til å glede seg over at når det verdenskjente operahuset Mariinsky Theater fra St. Petersburg gjester Norge for første gang med ei operaforestilling, så falt valget på Tromsø.
