Mariannes fire utvalgte
«Belgravia» (NRK)
Julian Fellowes er en mester i sitt håndverk, som er å lage vakre, velskrevne og fengslende kostymedramaer. Om mennesker som sier «luncheon» og innblikk inn i dagligstuer hvor korsettene er strammere enn overleppene.
Fellowes mer kjente mesterverk «Downton Abbey» starter rett etter Titanic-forliset, mens første del av «Belgravia» utspiller seg en del år før dette.
Nærmere bestemt fra slaget ved Waterloo og fram til slutten av 1840-tallet. Vi møter her familien Trenchard som har en stor hemmelighet de forsøker å skjule.
En hemmelighet som kan ødelegge det gode navn og rykte de har jobbet så hardt for å få i en verden hvor de fleste arver dette automatisk. Blodsbånd, arv, miljø og ære er ingrediensene i denne fantastiske serien hvor vi følger en rekke interessante rollefigurer, som verken bare er gode eller onde.
I tillegg er det kommet en ny sesong, «Belgravia: The Next Chapter», basert på samme univers – tre tiår senere, men skrevet av Helen Edmundson. Også dette er en strålende serie – dog litt mindre lik det tradisjonelle kostymedramaet hvor rollegalleriet ikke er like utbrodert som i sin forgjenger.
«Paris in Love» (TV2 Play)
Denne serien kan nesten gå inn under krimkategorien, man lurer gjennom hele serien på om Paris Hilton faktisk kommer til å gifte seg eller ei? Det er nemlig en gåte, helt fram til siste episode.
Selveste Paris Hilton, som *spoiler allert* har babystemme fordi det da er lettere å få viljen sin, har stort sett vært sammen med drittsekker. Nå har hun møtt drømmemannen.
En annen type drittsekk, Carter Reum, som altså er så kjip, kontrollerende og usikker at jeg får lyst til å riste i Paris og rope «ikke gift deg med ham. Røm til Ibiza. Ta med deg Prince».
Vi får altså se hvordan denne dama ødelegges og brytes ned av en eiesyk fyr og ei ganske sprø mor som er villig til å gå over mange lyserosa Louis Vuitton-vesker og chiuaua-lik for å få bestemme over henne. Paris er kanskje forelsket, men noe sier meg at hun er så besatt på å stifte familie at hun ikke helt klarer å se klart.
Denne serien, som i utgangspunktet skal være en hyggelig og rosenrød fortelling om hvordan Paris har vokst fra å være bortskjemt partyjente til sofistikert hemmafru går nesten, men bare nesten, over til å bli en mørk fortelling.
Og det beste av alt. Dette er ikke fiksjon. Det er virkelighet.
«Fellow Travelers» (Sky Showtime)
At denne serien ikke har vunnet flere priser er for meg et mysterium.
Handlingen utspiller seg i USA. Det er kald krig og alle som kan være en snev av kommunist må tas, og de må tas hardt.
Det gjelder også de skeive som mot formodning kan bli lurt over på russernes lag for å skjule sin sanne identitet. I alle fall ifølge McCarthy.
Mitt opp i dette møtes Hawk (Matt Bomer) og Tim (Jonathan Bailey) med ulike funksjoner i statsapparatet. De innleder et livslangt og intenst forhold, som også drar oss gjennom flere ulike epoker i amerikansk historie.
Hele tiden blir vi påmint om at de ikke kan få lov til å leve ut den kjærligheten som er så sterk at de dras mot hverandre igjen og igjen. Men dette er så mye mer enn en kjærlighetshistorie. Det er politisk thriller og storslått drama.
Det handler om politiske grep og verktøy som tas i bruk for å bryte ned mennesker og dobbeltmoralen i at alt er lov, så lenge ingen snakker om det.
Både Jonathan Bailey (Bridgerton) og Matt Bomer (White Collar, Magic Mike) spiller ekstremt godt og har en så god kjemi at man klarer å se hvorfor de alltid dras mot hverandre, på tross av all ytre motstand.
En skikkelig trist, vakker og spennende godbit dette altså.
«Feud»: Capote VS The Swans (HBO Max)
Vi er i New York på slutten av 60-tallet hvor vi møter en gruppe vakre mennesker med lange halser, omgitt av penger, luksus, intriger, ekteskapelige problemer, sykdommer man ikke vil snakke om og diamanter fylt med hemmeligheter.
Slik er verdenen forfatteren Truman Capote sniker seg inn i og suger til seg som en svamp. Han lever blant dem og på utsiden. Svanene tar ham inn i innsjøen – og dytter han ut igjen når han bruker livene deres som levende materiale. Dynamikken mellom han og dem er helt fantastisk, hvor han er et levende bilde på en løssluppen livsstil og hedonisme de kun driver med i det skjulte.
Serieskaper Ryan Murphy er utvilsomt en av de mest originale serieskaperne de siste tiårene . «Nip/Tuck», «Glee», «American Horror Story», «Pose», American Crime Story» og ikke minst «Feud» som dette er andre sesong av. Forrige sesong fortalte i detalj om den bitre konflikten mellom Betty Davis og Joan Crawford, og sesong fortsetter på samme vis med nydelig innpakning og en sjargong som får deg til å drømme deg bort til tider hvor ting var litt mer glamorøst.
Samtidig så får den deg også til å strekke halsen litt høyere og ha ryggen litt rakere.
Egons fire utvalgte
Curb Your Enthusiasm (HBO Max)
Det skal rett og slett ikke være mulig å lage 12 sesonger av en serie, og fortsatt klare å holde interessen og nivået oppe. Larry David klarer det likevel. Da sesong 9 gikk av stabelen i 2017, seks år etter forrige år runde, var vi mange som tenkte at dette nok kom til å bli sånn passe, og at det nok fristet å lage like mange sesonger som «Seinfeld», den smått ikoniske serien samme mann lagde sammen med Jerry Seinfeld.
Forventningene var skrudd helt ned. Resultatet var derimot fabelaktig. Siden har han bare peiset på, og den nye sesongen, som går akkurat nå, er helt kanon.
Larry David, som nå har bikket 76 år, spiller fortsatt en sykt enerverende og kjip versjon av seg selv, en halvt pensjonert TV-skaper som lever på gammel storhet, og for det meste er hypp på å spille golf, spise lunsj og klage på alt som er feil rundt seg, helt uten det minste snev av interesse for takt, tone og sosial finfølelse.
Han kødder fortsatt med alt: Sitt jødiske opphav, smålighet, Hollywood-rikinger, rasisme, kjønnsproblematikk, woke, sex, ekteskap, barnløshet og i grunn det aller meste som dukker oppe langs livets landevei. Nivået er fortsatt naturstridig skyhøyt fra den aldrende mesteren.
Newsreader (Viaplay)
Eminent dramaserie, som utspiller seg i nyhetsredaksjonen til programmet News at Six, i et TV-selskap i Australia på siste del av åttitallet. Sesong 1 kom i 2021, og oppfølgeren kom høsten 2023 (en tredje er allerede under innspilling). Parkonstellasjonen mellom de to nyhetsankrene er seriens bærende element, men serien er vel så mye et blikk inn i en samtid som for oss over 50 føles veldig nært, men som – selvsagt – er himla langt unna.
Kvinnesynet i en svært mannsdominert bransje, tabuer rundt homofili, rasehets, gamle og kjipe redaktørgærninger og et gnistrende skuespill fra nær sagt hele rollelista jager handlingen fremover i et durabelig tempo. Anna Torv og Sam Reid spiller fantastisk som dysfunksjonelt par, og William McInnes er helt suveren som skruppelløs, brautende og seertallsjagende redaktør.
Gentlemen (Netflix)
Hvis du er lei av at påskekrim på død og liv må være saktegående, blodseriøs og seig politietterforskning fra den engelske landsbygda, har vi en helt superb kandidat, om du i stedet ønsker å le hjerterått, knaske potetgull og la deg underholde i hvert eneste sekund.
Guy Richies filmer «Lock, Stock and Two Smoking Barrels» og «Snatch» gjorde ham til en slags europeisk Tarantino, med masse rock’n’roll, humor og glad-vold, dog uten at nivået var helt der oppe som hos Quentin. Filmene som kom etter hadde også jevnt over dalende kvalitet, og jeg mistet etter hvert helt interessen for ham.
«Gentlemen» er en spin off fra hans egen film med samme navn fra 2019, som jeg ikke har sett, men med andre skuespillere. Og den er svært fornøyelig og underholdende, om man bare lener seg tilbake og lar seg underholde.
Her har vi et digert galleri med sosiale utskudd; fra fanatiske, religiøse mafiapsychos fra Liverpool, til kvinnelige kartelledere, svimle marihuanadyrkere og skrudde karakterer fra den britiske overklassen. Og masse våpen. Og knark. Og karikert over the top-action. Samt en aldrende Vinnie Jones i en av sine bedre roller etter sin endte fotballkarriere.
Giancarlo Esposito er selvsagt også med, mannen som åpenbart er perfekt til å spille leder av diverse tvilsomme syndikat («Breaking Bad», «Better Call Saul», «The Boys» m.m.).
The Boys (Prime Video)
Utgangspunktet er jo helt håpløst, med en handling som er spunnet rundt en gjeng dopa superhelter som innerst inne er helt elendige mennesker og bare bryr seg om seg selv og sitt eget ego, og overhodet ikke folket de i offentligheten er kjent for å beskytte.
Serien vipper mellom hysterisk morsom slapstick-vold så drøy at den ikke kan tolkes med en seriøs mine, til et reelt og bekmørkt bakteppe det er umulig ikke å se rett inn i dagens USA.
Det er flere kule karakterer her, men det er uansett Antony Starr, som den ubestridte super-superhelten Homelander, som virkelig gjør serien. Så ond, så utspekulert, så fullstendig moralsk forkvaklet og med et nonverbalt register av ansiktsuttrykk som er helt enormt.
Chace Crawford er også briljant som den bunnløst ulykkelige, mislykkede og hoderystende dumme superhelten Deep.
Det er de kjipe og ræva karakterene som bærer serier her. De snille og velmenende er rett og slett litt irriterende, og nettopp dette gjør også serien litt fiffig forvirrete og, på en bra måte, utfordrende å følge. Ny sesong kommer til sommeren.