Å lage politisk parodi er vanskelig, ikke minst fordi virkeligheten ofte overtreffer fiksjonen. Pompøsitet og dumskap på film blir ofte kun en blek kopi av den ekte varen?
De mest vellykkede politiske parodiene er derfor de som klarer å balansere mellom det troverdige og det idiotiske.
Nettopp det klarer den velrenommerte franske regissøren Bertrand Tavernier i sin komedie Quay d"Orsay — der vi får treffe det politiske teamet bak den koleriske og virkelighetsfjerne utenriksministeren Alexandre Taillard de Vorms — lysende spilt av Thierry Lhermitte.
Hektisk
Hele gjengen blir holdt på tuppa av hans enorme energi — og manglende bakkekontakt.
Hans nye taleskriver Arthur Vlaminck — spilt av Raphaël Personnaz — får i oppdrag å samle sammen utenriksministerens plattheter og klisjeer til et håndfast politisk budskap — uten samtidig å sende La France ut i internasjonalt uføre.
Filmen går i et forrykende tempo, og vi får være med til FN i New York, til Afrika, til Berlin — og vi får være med når utenriksministeren skal prøve å løse «ansjoskrigen» med Spania.
Veldig to the point, intelligent og spenstig — men historien ville bli like godt fortalt om regissøren hadde valgt å kutte ut noen av poengene. To timer var litt for langt, mener nå jeg — selv om filmen ikke gikk i stå.