Glesnes/Medby Quintet har klart det kunststykke å få med seg en av jazzens store internasjonale stjerner, den amerikanske trompetisten Randy Brecker, på en tidagers turné i Nord-Norge og Oslo, og det bandet og Brecker klarer å skape i fellesskap står solid planta i norsk jazz’ eliteserie.
Musikken som ble spilt er i hovedsak signert Fred Glesnes og Stein Medby, og er også spilt inn på albumet «Snow in June» som ble utgitt siste uke. I tillegg fikk publikum høre litt av Randy Breckers funky produksjon fra 1970-tallet som ekstranummer.
Moderne og elektrisk
Uttrykket i musikken er i utgangspunktet moderne amerikanskinfluert elektrisk jazz som ikke minst understrekes av Eirik Fjeldes Fender Rhodes og Moog og Åsmund Wilter K. Erikssons el.bass.
Også improvisasjonene og komposisjonene trekker i samme retning, men om musikken er ikledd moderne amerikanske klær, så kan jeg ikke helt fri meg fra å tenke at innimellom kan det høres at innerst inne er det også ei nordisk sjel som kommer til uttrykk i melodiene.
Solide musikere
Bandet ble satt sammen i forbindelse med at Fred Glesnes ble invitert til å spille under Northern Jazz Expo i Tromsø senhøstes 2013. I tillegg til saxofonisten Fred Glesnes og gitaristen Stein Medby, som har gitt kvintetten navn, har de valgt fra øverste hylle blant Tromsøs yngre jazzkrefter som alle har det rytmiske studiet ved Musikkonservatoriet som fellesnevner.
Og det er ingen tvil om det bandet besitter musikere med store tekniske ferdigheter og eminent forståelse for musikken som spilles. Det er mye av det de unge musikerne presterer på scenen det er lett å la seg imponere av.
Og når denne gjengen i tillegg får med seg i bandet en kapasitet som Randy Brecker, så løfter det konserten enda et hakk. Han er en super trompetsolist, som behersker alle virkemidlene som skal til for å inngå sømløst i hvilket prosjekt det skal være. Det er også på sin plass i denne sammenhengen å kunne konstatere at jazz er ei demokratisk musikkform. Selv om Glesnes/Medby Quintet henter ei verdensstjerne til å spille sammen med seg, så er stjerna likevel bare en av gutta i bandet.
Som ekstranummer fikk publikum også en smakebit av Breckers egen musikk, og det var artig å høre hvordan bandet elegant bevega seg fra det moderne uttrykket vi hadde hørt så langt i konserten, til den funky jazzrock-uttrykket i Breckers «Some Skunk Funk» fra 1974.
Anmeldt av Helge Matland
