– Min mamma er skuespiller, pappa er musiker og stefar jobber på teatret, så kreativitet var høyt verdsatt i oppveksten. Jeg har vokst opp med å se mer teater enn de fleste, og vi lekte oss mye med musikk hjemme. Både jeg og storesøstera mi vokste opp med en stor respekt for historiefortelling, sier Emma Tamba.

Hun er lillesøster til tromsøartisten Mimmi Tamba, og datter til HT-skuespiller Guri Johnson og musiker Benoit Tama, onkelen er skuespiller og HT-sjef Nils Johnson. Selv har hun utdannet seg til jurist, og flyttet for seks måneder siden til Stavanger til både jobb og samboer.

– Lesing var min «greie» fra jeg var veldig liten, og jeg elsket «Kabalmysteriet» av Jostein Gaarder og bøkene til Roald Dahl. Etter hvert ble jeg også veldig glad i å skrive, og barndomsdrømmen var å bli forfatter, uten at jeg helt skjønte hva det innebar, sier Emma.

Handler kanskje om noe som trenger næring som ikke har fått det

Hun har sendt inn noveller til Novellecup tidligere, men aldri kommet videre til delfinalene. Det gjorde hun derimot denne gangen.

– Det føles veldig bra og spennende. Jeg ble skikkelig glad da jeg fikk mailen om at jeg var en av de åtte.

Novellen hennes heter «Den lille tørre gressplenen bak bensinstasjonen».

– Det handler om to personer som ikke har sett hverandre på lenge som tilfeldig møtes utenfor en bensinstasjon. Det er noe usagt mellom dem, som den ene har behov for å løse opp i.

– Hva symboliserer «den lille tørre gressplenen»?

– Jeg har ikke så lyst til å si bastant hva den symboliserer, for jeg liker det best når det er sånn at folk kan tenke seg til det selv. Men det handler kanskje om noe som trenger næring som ikke har fått det.

– Jeg har skikkelig hjemlengsel

Emma har bodd i Stavanger et halvt år nå, og hun trives godt. I gatene vandrer forskjellige folk fra forskjellige steder, og hun liker mangfoldet. Og selv om naturen ikke kan måle seg med den nordnorske, har hun ikke noe imot det milde, frodige klimaet, strandlivet om sommeren.

– Det har kommet masse julepynt i butikken, så nå går jeg rundt med en skikkelig julestemning, sier Emma.

– Liker du å få julestemning i oktober?

– Jeg er ikke så streng på det der, jeg reagerer mer på at Halloween har pågått i to måneder før det har skjedd. Jeg er mer lei av Halloween enn jul per nå, og så gleder jeg meg sånn til jul fordi da skal jeg hjem til Tromsø. Det er nok derfor jeg syns det er koselig. Jeg trives her, men har skikkelig hjemlengsel.

Langt unna å skulle skrive en roman

Forfatter er jo ikke en beskyttet tittel. Hvem som helst kan kalle seg for det. Selv drar ikke Emma den så langt.

– Skrivinga er litt av og på, og jeg skriver når jeg får en idé, når det er noe jeg føler jeg må fortelle eller når jeg har overskudd til det. Denne novellen satt jeg meg bare ned å skrev uten å ha en plan, men det er ikke alltid det er slik, sier Emma.

– Drømmer du fortsatt om å bli forfatter en dag?

– Jeg trives veldig godt i jobben min som jurist, og skrivinga er et kreativt fristed for meg. Jeg er langt unna å skulle skrive en roman, men hvis det skjer en dag og jeg syns den er bra, hadde jeg ikke hatt noe imot å prøvd meg som forfatter.