Som 18-åring bestemte Josef Bamba seg for å prøve seg som DJ. To år senere vant han den mest prestisjefylte DJ-konkurransen i Europa, The Movida Corona World Championship. Etter det har han levd av å være DJ og spiller på de store klubbene og festivalen verden over. I sommer skal han igjen spille sammen med David Guetta på den legendariske klubben Pacha på Ibiza. I kveld spiller han på Frost.

– Stolt

– Hva er den største opplevelsen du har hatt som DJ?

– Det er nok fortsatt første gangen jeg spilte på klubben Pacha på Ibiza i 2009. Det var helt utrolig! Året før sto jeg på dansegulvet i den samme klubben, sammen med 4.000 andre, og så på David Guetta og Swedish House Mafia. Da var drømmen å få stå der de sto, og så fikk jeg muligheten til det. Jeg er stolt av det jeg har fått til.

– I fjor sommer spilte du på konseptet «F**k Me I’m Famous» sammen med David Guetta, Nicky Romero, Dimitri Vegas og Like Mike. Hvordan var det?

– Det var helt vilt og det var stort for meg. Mye folk og elektrisk stemning. Før vi startet, spiste flere av oss DJ-er middag sammen. Det var veldig trivelige folk og kult å være i den situasjonen. Det er nok den største opplevelsen jeg hadde i fjor. For to uker siden spilte jeg sammen med Steve Aoki og Afrojack på Ibiza. Da var det mange av kameratene mine fra Tromsø i publikum. Det var også en stor og kul opplevelse.

Egen sound

– Hva er viktig for å lykkes som DJ?

– Det er viktig å finne sin egen sound, altså sin egen stil og produsere musikk. Jeg lager mye musikk selv og når jeg spiller er omtrent halvparten av musikken min egen. Det er når man har utviklet et bra sound at man går fra å bare være en DJ til å bli en artist. Nettverksbygging er også kjempeviktig.

– Var du opptatt av musikk da du vokste opp?

– Ja, jeg har alltid elsket musikk! Pappa er fra Elfenbenskysten og han har introdusert meg for masse afrikansk musikk. Jeg begynte tidlig å spille djembe, en afrikansk tromme. Jeg tror vi har ti slike trommer hjemme. Da jeg var fem–seks år, ga pappa meg en liten gitar med navnet mitt på som jeg likte å klimpre på. Jeg gikk på musikklinja ved Kongsbakken videregående skole og har spilt elgitar i et band. Det har i det hele tatt vært mye musikk og dans hjemme hos oss. Hver gang det er en sammenkomst, enten det er nyttårssaften eller en bursdag, så er det garantert dansing.

– Er du samfunnsengasjert?

– Ja, og det er spesielt to saker jeg brenner for. Jeg har ei lillesøster (21) som har downs syndrom. Jeg er derfor veldig opptatt av rettighetene til utviklingshemmede. De skal ha en inkluderende og tilrettelagt skolehverdag, muligheter for jobb og en plass å bo ut fra egne ønsker og behov. Kreftsaken er jeg også opptatt av. Søsteren min har hatt kreft, og nesten alle har jo et familiemedlem, en venn eller en bekjent som er rammet. Derfor føler jeg det naturlig og viktig å være medlem av organisasjonene Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Ungdomsgruppen i Kreftforeningen. Jeg deltar på flere av deres arrangementer.

– Er det noe du synes er vanskelig?

– Tid. Det er rett og slett for lite tid til alt man vil gjøre. Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å være sammen med familien og venner. I og med at jeg er DJ, reiser jeg mye. Når jeg er på nye steder for å spille, prøver jeg å sette av litt tid, slik at jeg kan oppleve litt av kulturen, byen og landet også.

Spilte på TIL 2

– Har du noen skjulte talenter?

– Jeg er flink til å steike biff. Jeg får mye skryt for det av vennene mine. Hemmeligheten min er å steke den knallhardt i cirka to og et halvt minutt på hver side. Et annet talent, som er kommet veldig i bakgrunnen de siste årene, er at jeg spilte fotball på TIL 2. På den tiden hadde jeg lyst til å satse på fotballen, men så ble det så mye med å fullføre videregående, søsteren min ble syk og jeg startet som DJ. Da måtte jeg velge, og det ble musikken.

– Hva drømmer du om?

– Faktisk så lever jeg i drømmen min akkurat nå! Det er nettopp dette jeg har drømt om å gjøre. Jeg ville lage musikk og spille på de store klubbene med de store artistene. Men jeg er langt fra ferdig med å drømme av den grunn. Det er nye ting å oppnå. Det ville jo vært kult å bli en av de store artistene selv. Nå spiller jeg sammen med noen av dem som er regnet som de beste ti i verden. En dag kanskje jeg er på den lista selv.

– Du spilte for få dager siden på Frost. Hvor stor er forskjellen på en spillejobb i Norge og en på for eksempel Ibiza?

– Jeg spiller generelt mykere musikk i Norge. På de store klubbene i utlandet er det 4.000 mennesker i lokalet og alle er på dansegulvet. I Norge er det kanstkje 300–700 i lokalet og 100–400 av dem er på dansegulvet. Da blir det en annen stemning. Jeg liker godt å veksle mellom å spille hjemme og i utlandet. Jeg gjør jo dette fordi det er min store lidenskap, fordi jeg er glad i musikk og liker å gi folk gode opplevelser. Det gir meg mye.

SE BILDESERIE: Sjakkfesten er i gang!

Fem kjappe:

– Hva gjør du for miljøet?

– Jeg eier en hybridbil, bruker ofte kollektivtransport og kildesorterer. Når jeg er på reise velger jeg miljøvennlige hoteller alle plasser det lar seg gjøre.

– Hva spiser du til lunsj?

– Før så spiste jeg lunsj fire–fem ganger i uka på Amundsen Restauranthus. Nå som det er lagt ned spiser jeg det som er tilgjengelig når jeg er sulten. Om jeg er hjemme lager jeg ofte en brødskive med ost og skinke.

– Hvor går drømmereisen din?

– Jeg opplever så mye i forbindelse med reising i dag at jeg ikke har fått tenkt skikkelig på det. Hmm ... Det hadde jo vært kult å fly med helikopter over Grand Canyon for eksempel.

– Hva er din siste kulturopplevelse?

– Jeg har akkurat vært på festivalen Tomorrowland i Belgia. Det var over 200.000 deltakere og vill stemning!

– Hvordan er din mediehverdag?

– Jeg er på sosiale medier og leser nettaviser.

Ellen Mentzoni, mamma: – Josef er omsorgsfull, snill og medfølende. Jeg synes også at han er målbevisst og har stor arbeidskapasitet. Han har alltid godt humør og lager ikke noe drama. Han er også familiekjær og tar med oss familiemedlemmer på kafé og kino. Jeg er veldig stolt av ham.
Ruben Nilsen Robertsen, venn og kollega: – Josef er en kar med masse energi. Han er entusiastisk, positiv og gir mye av seg selv. Det gjør at han er god til å bygge nettverk. Han er også veldig nøye, ting skal alltid være i orden. Vi har lært mye av hverandre.
Jonathan Labugt, bestevenn: – Jeg ble kjent med Josef da vi begynte i førsteklasse sammen. Etter det har vi vært bestevenner. Han er en kjernekar og jobber som en maskin. I tillegg er han trofast og jordnær. Han er seg selv, til tross for den store suksessen han har.