Søndag kan du — i tillegg til slangeutstillingen — få med deg førsteamanuensis og Instituttleder for psykologi, Ingunn Skres foredrag på Tromsø Museum der hun tar for seg frykt og fobier. Da spør hun blant annet om slangefobi er en lidelse eller en overlevelsesmekanisme.

– Det er nok begge deler. Det er selvsagt nødvendig at vi passer oss for slanger og jeg kommer til å vise til forskning som viser at vi er programmert for å passe oss for ting som kan være farlig, sier Skre.

Lidelse

I Tromsø finnes det ikke slanger, og av tre ormer i Norge, er det kun Hoggormen som er giftig. Ingen av dem lever lenger nord enn 60 grader. Derfor har den gemene Tromsøborger ikke behov for å gå rundt i konstant frykt.

– Det blir en lidelse hvis man hele tiden går rundt og frykter det, tenker på det hele tiden og ikke engang klarer se bilder av slanger – Når det går ut over livsutfoldelsen. Men det å være på vakt og ta forholdsregler er en sunn fornuft.

Skre forteller at når en fobi skal kureres lærer folk å tilnærme seg det de er redd for.

– Det er en kombinasjon av kunnskap, informasjon og respekt for farlige ting. Det å betrakte dem på trygg avstand, og lære seg hvordan giftige slanger ser ut. Da vil man vite når man kan slappe av, og når man skal være på vakt, sier Skre.

Les også: Slangeflokk til museet!

Mangedoblet besøkstall

Fem uker har gått siden utstillingen åpnet, og det er fem uker igjen. Per Helge Nylund på Tromsø Museum sier det har gått over all forventning.

– Normalt ligger besøkstallene i februar og mars rundt 4.000 per måned, så vi ligger godt over gjennomsnittet, sier Nylund som kan bekrefte at det er nettopp slangene som har vært det store trekkplasteret.

– Det har også foregått andre ting på museet med bra besøk, men slangene tiltrekker seg tromsøfolk i tusenvis — til nå rundt 12.000.

Les også: 1865 tromsøværinger var på slangebesøk i helgen!

Terapeutisk

Nylund kan fortelle at han har mottatt telefoner fra folk med slangefobi som ønsker utfordre sin egen frykt på museet.

– Noen har ringt på forhånd og avtalt hvordan dette skal gjøres, sier Nylund, som godt kan forstå at folk er skeptisk til slanger.

– Andre pattedyr har ofte pels og værhår — og ikke minst armer og bein — som gjør at vi kan synes de er søte. Det har ikke slanger. Slanger har heller ikke samme behov for kroppskontakt som pattedyr, så vi mennesker har ikke så lett for å få god kontakt med slangene. Men hvis vi overvinner skepsisen vår, og våger å komme nær dem, ser vi at også slanger er spennende skapninger det er verdt å bli kjent med, med eller uten hudkontakt.

Se video: Slangene inntar Tromsø!