På rim får vi høre om en pakt med djevelen selv og hva som så kan oppstå av etterskjelv.
Det hele starter med en prest vi kjenner, Dass heter han, kalt Petter av venner.
Han var ikke slik som andre med hans jobb, noe sier meg at han ikke var en snobb.
Av biskopen ble han ikke likt, han hadde jo fått barn før han var gift.
Kongen sendte Dass et brev, han ville at han på sankthansaften skulle tale, det mente biskopen at han ikke ville klare.
Dass fikk ikke brevet i tide, for dette måtte han senere lide.
Han måtte nemlig tilkalle djevelen for assistanse, det gjør jo ikke en mann som i Guds ord skal glanse.
Satan han kom når Petter talte, så deretter de sammen avtalte; om Petter fikk noen i forsamlingen til å sovne vil satan ta sjelen, ja våge den som måtte dovne.
Dass gikk med på avtalen tvert. Dette gjaldt jo kongen, det var det jo verdt.
De dro over land og strand og endte i Københavnog her gikk ikke alt som planlagt, ingen sloknet, Satan viste nok ikke med hvem han hadde avtalt.
Fortellingen fremføres av to vi alle kjenner. Sørbøe og Høegh er jo våre alles venner.
De går inn og ut av roller og får publikum til å skratte, av årsaker jeg ikke alltid kan fatte.
De står gjennom forestillingen rett opp og ned, uten kostymer og det som hører med.
Det kan jo hende at det var intensjonen, men de bør kanskje ha gått ut av intimsonen.
Vi har sett Sørbøe tulle og spøke før, men her virker det litt som han mangler glør.
Det er synd å si det, men det er nå engang slik at dette blir litt for halvveis, kanskje det gikk litt skeis.
Musikken spilles av et orkester fra sør, Bodø Sinfonietta, vet hva de gjør.
Men samtidsmusikk, er nok ikke for alle. Tonene er sure og atonale.
Håvard Lunds komposisjon med teksten passer ikke helt, mange av ordene blir jo kvelt.
For her skulle jo teksten vært i fokus, det er vel ikke noe hokus pokus.
Ragnar Olsen og Høegh står bak tekst og rim, noen ganger funker det, andre ganger blir det seigt som lim.
Nødrim er jo lov, men når fjøs skal rime på Mjøsa er det jo nesten som de med ord har sløsa.
Jeg ble dessverre litt skuffet, må innrømme det.Jeg hadde jo håpet på å få lov til å le.