RÅDSTUA: – Nå kommer han!, roper ungene og rekker å advare den godtroende selungen Snorre.

Stykket om Snorre Sel, eller «Njuorju Niilá» som det heter på samisk, er basert på en bok fra 1941 av Frithjof Sælen. Snorre Sel er en nysgjerrig selunge som blir lurt ut på dypt vann (i både bokstavelig og overført betydning) av måsene Sving og Svang som har en avtale med isbjørnen om å gjøre selungen om til middagsmat. Det vil imidlertid også spekkhoggeren Glefs.

Ikke bekymret

Neda Margrethe Labba (9) var imidlertid ikke så veldig bekymret for at Snorre skulle bli spist.

– Det bruker jo ikke å slutte slik, forklarer Neda bedrevitende.

Likevel syntes både hun og venninnen Mina Kappfjell (8) at stykket var spennende.

– Men vi ble ikke så veldig skremte, sier Mina til iTromsø.

Det samiske nasjonalteateret Beaivváš er de første som setter opp dette stykket og har gjort en fortryllende jobb. Med effektfull bruk av kulisser, sang og dramaturgi har Snorres overgang fra bokform til teater blitt en spennende familieforestilling, akkurat slik teatersjef og regissør Haukur Gunnarsson så for seg.

HOLD DEG OPPDATERT: Følg iTromsø Kultur på Facebook

Sensurert

– Det er en veldig god historie med alle ingrediensene en familieforestilling skal ha. Den er både spennende, skummel og har masse humor, sier han til iTromsø etter stykket.

– Dessuten er det jo en kjærlighetserklæring til det arktiske livet, fortsetter han.

Han har vokst opp med boka fra han «bitte liten» da den tidlig ble oversatt til islandsk.

– Boka har jo en interessant forhistorie og ble publisert uten at tyskerne oppdaget satiren, forklarer Gunnarsson.

Etter hvert så imidlertid sensorene sammenhengen mellom Snorre som «nordmannen», spekkhoggeren Glefs som ”tyskerne” og måkene som «quislingene». Boka ble da forbudt. Dette aspektet av historien er naturlig nok borte nå, og tilbake står en spennende historie som gir både gåsehud og latter takket være dyktige skuespillere.

IKKE REDDE: Neda Margrete Labba (9) og Mina Kappfjell (8) syntes stykket var spennende, men ble ikke skremt. Foto: Tom Benjaminsen
SULTEN: Brummelabb husker den tida at det var seler overalt. Slik er det ikke lenger. Foto: Tom Benjaminsen