Elevene ved Sommerlyst ungdomsskole har gjort et solid stykke arbeid med å sette opp årets Polarshow. I løpet av snaue to timer greier de å formidle humoristiske og ærlige sketsjer med troverdige karakterer som tar opp tema blant annet fra egne ungdomsliv.
Årets Revy har fått navnet «Polarshow: En kult». Og det gjennomgående temaet er nettopp kult. Mot slutten av revyen gjør elevene en kreativ og selvreferensiell twist på konseptet.
Vitser om pubertet, seksualitet og foreldregenerasjonen
Åpningsnummeret har mye trøkk og publikum rives med helt fra start. I første sketsj introduseres karakteren Karstein på 53 år. Han er lei av livet og er ensom etter å ha mistet jobben på grunn av «uprofesjonell bruk av lysbryter».
En dag får Karstein besøk av to personer. Det viser seg at de er fra en kult som vil verve han. Etter hvert kommer det fram at kulten egentlig er en revy. Og ingen slipper unna. Historien avsluttes med at Karstein finner vennskap i en annen stakkar som også har prøvd å rømme fra kulten.
Sketsjene i årets Polarshow er gode fordi de greier å ta opp viktige tema på en morsom måte. Selv om latteren sitter løst igjennom hele showet er det kort vei til underliggende tema om for eksempel ensomhet og sosiale relasjoner.
Elevene er også flinke til å aktualisere tema fra sine egne liv. De vitser for eksempel fint om pubertet, seksualitet og forskjeller med foreldregenerasjonen. Dette gjør de uten at det blir kleint.
Overgår flere voksenrevyer
Det dukker også opp en og annen samfunnskritikk. Den inkluderer suspekte politikere, millionærer på romferd og turistboom i byen. Publikum får også servert sketsjer basert på mer språklige morsomheter. Disse spiller gjerne på tvetydighet og såkalte «puns».
Aktørene holder et høyt nivå jevnt over. De er karismatiske, artikulerte og får god kontakt med publikum. Skuespillerprestasjonene her overgår nok flere voksenrevyer. Og man kan spesielt trekke fram «Daniel Dovakt» i sketsjen «VAIP» og «Revyinstruktøren» i sketsjene om kultrevyen. Disse karakterene blir svært levende på grunn av aktørenes innlevelse.
Bandet består av hele ti musikere. Her har de fått med en blåserrekke. Det trekker det musikalske opp noen hakk ytterligere. Bandet holder flyten godt i overgangene mellom innslagene.
Sketsjene går aldri for sakte. Noen ganger går det derimot litt raskt. Et par ganger avsluttes sketsjene litt brått. Det gjelder for eksempel i sketsjen «Mr. danset som Travolta». Her forteller en eldre dame uoppfordret om sin utsvevende ungdomstid til en uheldig gutt på en busstopp. I sketsjer som denne risikerer publikum å miste sluttpoenget på grunn av det raske tempoet mot slutten.
En suksess som appellerer
Det er lite å trekke ned på i Polarshowet. Hvis noe skal trekke ned kommer det fra omstendigheter utenfor selve forestillingen. For i skolens foaje som leder inn til forestillingssalen henger det en dukke som er hengt fra halsen. Dukken har på seg en genser fra Monkeyrevyen og er ment som et stikk til den rivaliserende revyen på Kvaløya.
Denne gesten vil helt sikkert fungere som stikk ikke bare til Monkeyrevyen, men til dem som har opplevd selvmord i nære relasjoner. Her kunne godt noen voksne kommet på banen.
Helhetsinntrykket av årets Polarshow er likevel imponerende. I et innslag nevnes det at oppsetningen tok en drøy uke. Hvis det er sant, er årets Polarshow en bragd fra elevene på Sommerlyst.
Det at elevene greier å finne humoristiske kontraster hvor det samtidig finnes underliggende spenninger, gjør årets Polarshow til en suksess som vil appellere ikke bare til de revyinteresserte.