Taliban Airways-vokalisten har mottatt drapstrusler på grunn av navnet.
Publisert: 04.09.2009 kl. 21:31 , Endret: 07.09.2009 kl. 15:01
Vedlagt til det siste nummeret av Classic Rock Magazine følger en samle-CD med det magasinet kaller "heavy blues". Her er spennvidden stor, med alt fra storheter som Nebula til mere ukjente band som knapt nok har platekontrakt. Og midt blant disse finner vi da også Taliban Airways, det lille bandet med det store navnet, med låta "By the Dawn's Early Light".
itromso.no har snakket med Erlend J. Jensen, også kjent som Captain Speaking, om hans musikalske preferanser. Vel, egentlig lot vi hans musikalske preferanser tale for seg selv.
En ny runde iPod-rulett
Vi møter Jensen på Blå Rock. Mange rockere i byen føler seg mer hjemme her, enn i sin egen stue. For Jensens del hjelper det vel på hjemmefølelsen når bandkameraten Morten Rydland Høyning arbeider på stedet.
iPod-ruletten begynner riktig så betryggende:
1: Motörhead: Remember Me, I'm Gone (bonusspor på CD-utgaven av Iron Fist, 1982)
Jensen gransker displayet på iPoden sin nøye før han svarer:
- Dette er ikke blant mine favorittskiver med Motörhead. Da liker jeg Ace of Spades og Bomber bedre.
Allerede på nummer 2, dukker kveldens første "guilty pleasure" opp.
2: Eric Clapton: Wonderful Tonight (Time Pieces - the Best of Eric Clapton, 1982)
Og før jeg får anledninga til å humre ondskapsfullt, begynner vokalisten for Tromsøs mest bredbente rockeband å snakke.
- Som musikkinteressert og særlig som gitarist, slipper man ikke unna Eric Clapton, begynner Jensen å unnskylde seg.
- Men likevel skulle du kanskje ha ønsket at hvilken som helst annen Clapton-låt hadde dukket opp nå, ikke sant?
- Ja, fysj, det er jo så mye annet bra på den CDen, ler Jensen.
Musikkens ytterste mørke
For det er ikke til å unngå: "Wonderful Tonight", som jo er en klassisk låt, har blitt henvist til musikkens ytterste mørke: Nattønsket og P4. En trist skjebne, men slik går det når en låt spilles så ofte at den mister mening. Og der skal jeg slutte å baksnakke en høyt respektert gitarist som betyr så mye for veldig mange.
- Tror jeg spilte den på ungdomsskola i musikk valgfag, men jeg sang ikke, understreker Captain Morgan Speaking som likevel innrømmer at hooken på låta var noe med det første han lærte seg å spille på gitar.
3: Mark Lanegan Band: Come To Me (Bubblegum, 2004)
- En av mine favorittskiver: et kult album fra en vanvittig dyktig vokalist, utbryter Jensen entusiastisk.
4: Grand Magus: Mountain of Power (Grand Magus, 2001)
- Dette er den eneste skiva jeg har med Grand Magus, som har blitt mer metal med tiden.
- Går som oftest på trynet
- Jeg likte dem bedre da de var mer riffete og skitten, fortsetter Jensen, men legger til at band må jo få lov til å utvikle seg.
- Selv om det som oftest går på trynet, fastslår han.
Kan vi da tolke det dithen at Erlend Jensen håper at Taliban Airways ikke blir å utvikle seg?
5: Tom Waits: You Can Never Hold Back Spring (Orphans: Brawlers, Bawlers & Bastards, 2006)
- Faren min introduserte meg til Tom Waits, og han er helt klart en favoritt. Dette må vel regnes som en av de fine låtene hans, i motsetning til hans mer eksperimentelle side.
Bikkjeslagsmål
Ifølge Jensen har han allerede har gjort krav på farens anstendige vinylsamling. Så da vet du det, lillesøster.
- Ja, her blir det nok bikkjeslagsmål, humrer han.
6: Joe Bonamassa: From the Valley (Ballad of John Henry, 2009)
- Dette er vel strengt talt ingen favoritt hos meg, nei. Bonamassas blues er pompøs, og jeg foretrekker litt mer sjelfull blues. For eksempel Kenny Wayne Shepherd, og selvfølgelig de store heltene Robert Johnson og Muddy Waters.
Og med det kan Erlend Jensen puste lettet ut. Dommen ble som følger: En guilty pleasure, men den er av en sånn art at vi må nesten godkjenne den likevel.
Legger inn egne CDer
- Jeg synes jeg slapp billig unna, humrer Jensen.
- Var det noe du fryktet vi skulle finne?
- Nei, forsåvidt ikke, alle låtene på spilleren kommer fra mine egne CDer, forsikrer han, før han tenker seg om:
- Det stemmer forresten ikke helt; jeg kjøpte vel Liverpool-låta "Fields of Anfield Road" fra iTunes, innrømmer han. Denne låta ble solgt til inntekt for de etterlatte etter Hillsborough-tragedien i 1989.
Det er likevel imponerende i disse nedlastingstider.
Taliban Airways fikk det lite takknemlige oppdraget å vikariere for Fu Manchu under årets Buktafestival (forøvrig en svært overbevisende affære), og bandet syntes det var på grensa til det blasfemiske.
Øvde som idioter
- Det er blasfemi å skulle ta over for bandet som er et at de aller viktigste for oss, sa Morten Rydland Høyning i Taliban Airways til itromso.no tidligere i år. Bandet øvde visstnok som idioter for å komme i form til konserten på Bukta. Det har det visst blitt lite av siden da.
- Vi har ikke øvd siden Bukta, men til neste uke skal vi øve, forsikrer Jensen. Da skyter Høyning inn en bredside fra flanken.
- Vi er så flinke at vi ikke trenger å øve.
Taliban Airways har hatt flyveforbud ei stund nå, men nå forbereder de seg på å dra beistet ut av hangaren.
Flyttet til Andøya
- Jeg har hatt en del annet på plakaten, sier Jensen som flyttet hjem til Andøya da han ble far til en sønn.
- Men så fikk kjæresten min jobb her i Tromsø, og kort tid etterpå fikk jeg også jobb, og da var det ikke noe å tenke på.
Så nå er hele Taliban Airways-maskineriet samlet i samme by. Og det må jo feires. Det gjør de 8. oktober på Driv. Der har de forøvrig spilt før:
(Artikkelen fortsetter under videoen).
Bandet debuterte på Kaos i Tromsø, ganske nøyaktig ett år etter angrepene mot World Trade Center. At et amatørband debuterer skjer nesten hver dag og er ikke særlig interessant for media. Men med navnet Taliban Airways fikk de pressedekning nok.
Mottok drapstrusler
- Vi hadde tre egne låter, og plutselig skriver New York Times om oss, ler Høyning og Jensen i kor.
- Med det navnet gjorde vi det ikke lett for oss, innrømmer Jensen som faktisk har mottatt drapstrusler på grunn av navnet.
Og hvis ordlyden til truslene stemmer noenlunde overens med det itromso.no får gjengitt, er det snakk om drøye trusler.
- Gale amerikanere, sier Jensen hoderystende.
SI DIN MENING: Er all musikken på mp3-spilleren din skaffet på lovlig vis?
Hør på Motörhead, Eric Clapton, Tom Waits, Grand Magus, Mark Lanegan, og Joe Bonamassa på Spotify (alle spotify-lenker i kursiv)
Har du forslag til hvem sine mp3-spillere vi bør sniklytte til? Send dine forslag til asgeir.johansen (at) htg.no.
