Men vi håper Knut "DJ Godskalk" Sætre er bedre med plater enn med grytene. Vi sjekker iPoden hans.
Publisert: 21.09.2009 kl. 09:54
Forrige uke besøkte programmet "Klokka åtte hos meg" fire håpefulle tromsøkokker, og en av disse var hele byens DJ Godskalk, kanskje bedre kjent som Knut Godskalk Sætre.
Han kom på tredjeplass (av fire), men det er ikke kokkekunstene hans vi er interesserte i. Vis oss iPoden din!
- Jeg har ikke iPod, bare en iPhone, svarer han.
Jaja, slutt å skryte. Vi kjører iPhone-rulett denne uka, tydeligvis.
1: Laid Back: White Horse: (samleplate)
- Dette er tidlig tekno fra 80-tallet, ei dansk gruppe, sier Sætre og forklarer videre at dette er musikk han kan finne på å spille i et av sine DJ-sett.
- Men hjemme hører jeg lite på tekno.
2: Lilly Allen: Fuck You: (It's Not Me, It's You, 2009)
- Frøken Allen oppdaget jeg ikke før i sommer, lenge etter alle andre tydeligvis, da jeg fikk henne anbefalt av ei venninne. Søt og kul popmusikk.
3: Opus 23: Solveigs sang fra Edvard Griegs "Peer Gynt"
- En fin klassisk hymne, fastslår Sætre.
4: Taco: Putting on the Ritz (After Eight, 1982)
- Hmm, dette var litt pinlig, da dette er dårlig 80-tallsdisco, forklarer DJ Godskalk avvæpende.
- Jeg foretrekker helt klart originalen fra 1929 med Harry Richman.
5: Monty Python: Always Look on the Bright Side of Life (Monty Python Sings, 1989)
- Denne er morsom å høre på sammen med gode venner, sier Sætre.
6: Buckwheat Zydeco: Jambalaya (Cajun Classics, samleplate)
- En fransk coverversjon av en Hank Williams-klassiker, sier Sætre som liker coverversjoner fordi de gir publikum en gjenkjennelseseffekt uten at de nødvendigvis har hørt akkurat dén låta.
Når Knut Sætre lar sitt alter ego, DJ Godskalk overta, liker han nemlig at folk kjenner seg igjen i musikken han spiller.
- Vi kaller det gjerne for en funk og punk-aften , så det er mye som slipper gjennom, men det skal være kjent musikk, understreker han.
- Jeg var over 40 da jeg debuterte som DJ, og da mest ved en tilfeldighet. Jeg ble spurt av DJ Bendiks om jeg kunne tenke meg å spille på Verdensteatret og jeg trodde at hun tulla. Så da kvelden jeg skulle spille kom, var jeg på en annen fest. Da ringte hun meg og spurte meg hvor jeg ble av. Da skyndte jeg meg hjem og raska med meg en bunke vinylplater og hadde min debut, ler DJ Godskalk.
Selv er han altetende på musikkfronten, men hjemme går det mest i klassisk.
- Men noe popmusikk blir bare for glatt og kjedelig, sier Sætre og viser til Bryan Adams som noe han aldri ville finne på å spille.
- Jeg er ingen musikkfanatiker, men for meg er musikken en naturlig del av hverdagen, avslutter Knut "DJ Godskalk" Sætre.
Konklusjon: Tacos åttitallspop var en vederstyggelighet allerede på 80-tallet (synes journalisten), men jeg innser jo at 80-tallet nå har blitt retro.
(Artkkelforfatteren ber om unnskyldning hvis hans misunnelse overfor Knut Sætres iPhone av og til skinner gjennom.)
