Band of Volunteers har funnet den røde tråden.
Publisert: 28.10.2009 kl. 12:26
Dette er ei skive som jeg så absolutt kan like. Band of Volunteers leverer knalltøff hardrock som ikke bare får rockefoten til å gå, men som også kan føre til ukontrollerte spasmer over stuegulvet (også kjent som headbanging).
Metal \m/
Selv liker Anders Ljosdahl Rasmussen, frontfigur og låtskriver for de frivillige, å sammenlikne seg med Led Zeppelin og Kiss, og selv om man nok kan se referansene stemmer, så ville jeg heller sammenlikne BoV med Whitesnake og Dio (sistnevnte er jo også Rasmussens favorittsanger, noe som man også helt klart kan høre enkelte steder!). BoV er nok helt klart mer metal enn de er hardrock, uten at dette er noe negativt.
Førstelåta "You Don't Fool Me" kunne vært hentet ut fra ei Whitesnake-skive, og selv om Rasmussen riktignok ikke er en ny David Coverdale (eller Ronnie James Dio, for den saks skyld) har han ei rocka stemme som fungerer svært godt. På Motormouth kan man faktisk høre Rasmussens egen rockestemme, og denne kunne vært interessant å høre mer på.
Selv om BoV slipper ei god rockeskive har man ikke inntrykket av å være tilstede idet kruttet blir oppfunnet, selv om dette selvfølgelig ikke er et mål i seg selv. Skiva flyter over av spilleglede, og det merkes. Sånn sett passer tittelen på plata svært godt!
Fjellstøe komp
Rent instrumentelt lar jeg meg fascinere av bandets grunnfjell, trommis Tommy Kristiansen og bassist Fredrik Sakariassen, som levererer tighte groove, men samtidig er utrolig flinke til å gi hverandre rom til å puste. Dette er med på å skape dynamikken som er så essensiell for at ei skive i denne sjangeren skal fungere. Man kjenner ikke alltid igjen en dyktig trommeslager på hvor mye han spiller, men på hva han spiller. Band of Volunteers er et godt sammenspilt band som fyller hverandre ut på en helhetlig måte, noe som gjerne kan være ei utfordring når man er en powertrio. Her har gitarhelten plass til å spille lekre soloer, noe Rasmussen da også gjør. Produsent Gunnar L. Rasmussen (storebror til Anders) har gjort en god jobb med lyden, selv om jeg savner litt i bunnen (men som bassist kan jeg aldri få nok der nede...).
Skal jeg pirke, så oppleves noen av sangene mer som skisser til låter enn faktiske låter. Dette gjelder særlig Motormouth og The Wolf Hour som med litt mer arbeid kunne vært mye bedre.
Men låtskriver Rasmussen hører utvilsomt hjemme i heavy metal-land. Her finner vi alle klisjeene, og de behandles med respekt og glimt i øyet samtidig. Jeg gleder meg allerede til neste skive nå som BoV har funnet den røde tråden.
Plata slippes på releaseparty på Bastard Bar onsdag kveld, og til 50 skarve inngangspenger kan du ta med deg din egen kopi av plata hjem, noe som jo kan betegnes som en god deal.
