Folkemusiker og felespiller Ragnhild Furebotten, for mange kanskje mest kjent fra Hekla Stålstrenga, sto i går kveld på scenen på Verdensteateret.
Sammen med 14 musikere fra Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge (LiNN) sto hun for en fengende musikalsk opplevelse full av høydepunkter i løpet av en den drøyt timelange konserten.
Gåsehudfaktor
Her hadde felespilleren fått med seg de klassiske musikerne inn i folkemusikkens univers, en overgang de ikke bare mestret, men også så ut til å stortrives med. På rekke og rad serverte musikerne, ledet av Furebotten som et naturlig midtpunkt, låter med stort driv, tempo, tilstedeværelse og ikke minst godt samspill.
For undertegnede ble konsertens desiderte høydepunkt låten «Inga», skrevet av Furebotten til den samiske artisten Inga Juuso, i håp om at Juuso skal få øynene opp for et fremtidig samarbeid med Furebotten.
Låten, som startet med nydelig spill av bassklarinettisten, utviklet seg fra det sarte til det majestetiske. Resultatet var høy gåsehudfaktor.
Drevjapols
Gårsdagens konsert bød også på en god dose humor, levert av Furebotten med hennes morsomme kommentarer mellom låtene. Da hun skulle introdusere tre satser med drevjapols, fikk hun virkelig fram latteren hos publikum.
– Jeg har lyst å fortelle dere en hemmelighet. Vi var på fest i går, i Målselv. Der ble det mye drevjapols. Folk med en kneskade eller ei litt stor tutræv vil gjøre det godt i denne dansen, forklarte Furebotten, før hun og resten av musikerne dro i gang med en drevjapols det virkelig svingte av.
Tempoet ble skrudd opp enda et par hakk da Furebotten og resten av musikerne gikk over til polka, med låter som virkelig fikk satt musikernes presisjon og hurtighet på prøve. I et forrykende tempo leverte de fengende polka til trampeklapp fra publikum.
Det eneste minuset med gårsdagens konsert var at ikke flere mennesker hadde tatt turen til Verdensteateret.
Disse musikerne, som ikke bare holdt et høyt musikalsk nivå, men som også utstrålte en virkelig glede over det de holdt på med, hadde nemlig fortjent å spille for mer enn en halvfull sal. Dette var rett og slett en konsert man ble i godt humør av å være til stede på.
