Hun er 26 år gammel, har en nydelig sangstemme og er en utrolig god låtskriver med teft for melodier som får gåsehud til og klarte oppover armene dine. En evne hun kanskje burde bruke i enda større grad.
Poppete
Gjennom konserten får vi først og fremst høre hennes siste utgivelse «Om du vill vara med mig» i sin helhet. Live-utgaven av låtene er langt bedre enn de er på plata og her er det mange høydepunkter. Som for eksempel tittelsporet, som er kanskje en av de beste låtene Horn har laget noensinne. Dette er en ordentlig poplåt som har en sterk kraft og er fengende som fy.
Også «Drømmen om Alice» er et soleklart høydepunkt. Denne perlen av en sang skiller seg ut fra alt annet artisten har gjort tidligere. Man blir som dratt inn i denne drømmen som Melissa forteller om. Teksten i seg selv er også mer poetisk og annerledes enn de andre tekstene vi får høre. Bravo.
Best uten munnspill
Men det er ikke alt som er like bra. Når Melissa prøver seg på country-sjangeren og det blir for mange gitarsoloer og munnspill, faller melodiene og tekstene gjennom. Jeg synes rett og slett at musikken hennes ikke kommer til sin rett. Låtene blir også rett og slett for kjedelige. De er forglemmelige og tamme.
Når vi derimot hører henne med kun klaveret, da kommer også magien. Jeg må blant annet trekke fram «Vår siste dans» som er fra debutplaten «Långa Nätter». Her går det gåsehud oppover armene mine, det er vakkert, nært, sårbart og fint.
Det er da Melissas nydelige stemme kommer til sin rett, det samme gjelder for tekstene og det bærer ingen tvil om at vi nordmenn kan misunne svenskene for deres lyriske språk. Alt høres jo så forbanna fint og sårt ut.
Vår venninne
Det var stort sett jenter på Melissas alder i salen og det er kanskje ikke så rart. Hun klarer på sin helt egne måte å skrive om helt vanlige ting som er store for enhver av oss. Om det er kjærlighet, svik, drømmer og ensomhet. Jeg hører at flere i publikum snufser, kanskje på grunn av den mørke og melankolske stemningen i salen, eller mer sannsynlig; fordi de kjenner seg igjen.
I tillegg både ser og ter hun seg som en «vanlig» jente. Hun er ikke spesielt utadvendt, men kommer med sjarmerende anekdoter underveis. Ja, det føles nesten som man er og ser en konsert hvor det er venninna di som står på scenen. Man vil at det skal gå bra, og det gjør det jo også.
Når hun i tillegg drar i gang hit-låtene «Låt du henne komma närmre» og «Jag saknar dig mindre och mindre» så har venninna vår klart det.