Lukas Moodyssons Fucking Åmål er ikke til å unngå som sammenligning. To unge jenter på vei ut av puberteten og inn i en voksenverden som de allerede har åpnet døra til.

Bestevenninnene Caterina og Luna bor i en drabantbydel i den sardinske byen Cagliari.

I løpet av en dag får vi følge venninnene mens de drar rundt i byen der vi får møte en brokete samling figurer — ikke minst deres mer eller mindre dysfunksjonelle familier; blant andre en prostituert søster, en narkoman bror og trygdesnytende foreldre.

Til tross for en hverdag preget av dårlig økonomi, dop og andre sosiale problemer er de to venninnene i grunnen positive og livsglade.

Caterina — filmens hovedperson — fungerer som veiviser gjennom det noe kronglete universet, samtidig som hun på en usminket og direkte måte forteller om sine drømmer, ønsker og fremtidshåp.

Samspillet mellom de to bestevenninnene er til tider lysende, og replikkene og latterkulene flyger fram og tilbake.

Du får litt følelsen av å stå utenfor døra til et pikerom der to fjortiser løser verdensproblemer.

Til tider kan det bli vel mye knising og latter, og regien kunne med fordel ha vært litt strammere.

Det er også noen rollefigurer for mange, historien spriker i litt for mange retninger.

Alt i alt er det imidlertid en morsom, litt sår, men svært underholdende film fra en del av Europa som vi sjelden ser.