Bortsett fra på film, da.
Ila og Saajan har aldri truffet hverandre, men ved en feil blir lunsjboksen som Ila sender til sin ektemann levert på pulten til Saajan — som blir trollbundet av hennes kokekunst.
Fucking Cagliari
De to begynner å skrive brev til hverandre — og bruker lunsjboksen som postkasse. I brevene åpner de seg opp overfor hverandre, og etter hvert blir kontakten tett mellom den unge Ila og den snart pensjonerte Saajan.
Ila forteller om hvordan hennes ektemann bedrar henne, og hvordan hun vantrives i ekteskapet. Saajan forteller på sin side om hvordan hans liv som enkemann er tomt og ensomt, og hvordan han frykter sin fremtid som pensjonist.
Brevvekslingen er starten på en spirende kjærlighetshistorie mellom de to — og her bruker regissøren et kjent grep som vi blant annet har sett i Nora Eprons «You got mail» — de to hovedpersonene nærmer seg hverandre, forelsker seg — uten å ha møtt hverandre ansikt til ansikt.
Kjærlighetshistorien som regissør Ritesh Batra forteller er godt rammet inn av den hektiske hverdagen i millionbyen Mumbai. Filmingen fra de overfylte pendlertågene og matmarkedene er nydelig.
Frekke og frodige kvinnfolk fra øst
Skuespillerprestasjonene til Irrfan Khan og Nimrat Kaur er fremragende.
Og maten?
La meg si det slik: Det var en skikkelig utfordring å se The Lunchbox uten å ha rukket å spise middag, for er det noe som melder seg mens du ser på filmen så er det sult.