Jeg vil i dette innlegget imøtegå Byråd for utdanning Brage L. Sollunds kommentarer til avisa iTromsø.
Ap gikk til valg på 40 nye lærere i grunnskolen. Disse skulle brukes i småtrinnet for å øke lærertettheten. Kan vi forvente at dette valgløftet innfris, eller forsvinner de i dragsuget til en leksefri skole?
Leksefri skole skal være opptil den enkelte skole/rektor? Om ikke dette fullfinansieres fra Tromsø kommune vil det jo igjen føre til større ulikheter og prioriteringer i skolen. Trodde da virkelig at Byrådet med AP i spissen støttet opp om enhetsskolen. Alle elever i Tromsø skal da kunne få det samme tilbudet?
Et forhastet vedtak. Spørsmålet blir da hvordan løftet om leksefri skole skal finansieres? Det vil jo føre til en lengre skoledag for elevene. Skolene har jo knapt med ressurser fra før, og læreren får heller ikke tiden til å strekke til. Innføring av lekser på skolen vil gi lærene ytterligere arbeidsoppgaver.
I dag så er skolene lovpålagt å tilby leksehjelp fra 1.–4. trinn. Intensjon er god, men på mange skoler så knipes det inn på allerede knappe ressurser og elevene samles i grupper på inntil 30, og det er gjerne en ufaglært/assistent som er alene med alle 30 elevene. Det er da ikke leksehjelp, men oppbevaring. Dårlig prioritering av rektor.
Det kan se ut som debatten om leksefri skole baserer seg på en hel rekke misforståelser og feilgrep fra skolene.
• Lekser hver dag, gjerne timevis.
• Lekser som ikke eleven forstår, og foreldre overtar lærerrollen.
• Lekser som ikke lar seg gjøre/løse, selv med hjelp fra foreldre.
• Lekser som ikke følges opp av læreren. Da mister man mye av effekten.
• Lekser som går på bekostning av fritidsaktiviteter ifølge foreldre.
• Men foreldre må jo også være gode rollemodeller og hjelpe barna å prioritere riktig.
Lekser skal jo være:
• Repetisjon av lærestoff gjennomgått på skolen.
• Eleven skal kunne mestre sine egne lekser. Derfor skal også leksene tilpasses den enkelte elevs forutsetninger for læring. Mestringsfølelsen er svært viktig!
• Elever med spesielle behov skal da følgelig ha egne uke- og lekseplaner.
Vi bør heller få en debatt om hvordan alle elever skal kunne mestre leksene sine og spille ballen tilbake til skolen. Skolene må bli mye flinkere til å gi riktige lekser og følge dem opp. Når elever i dag sliter i timevis med leksene og læreren ikke gir tilbakemelding, da hjelper det ikke på motivasjonen.
Byrådet oppfordres derfor til å få orden på ovennevnte problemstillinger før de går videre med innføring av en leksefri skole. Men om de velger å presse dette igjennom, så må det legges fram en plan for å fullfinansiere dette. Sollund sier jo at dette skal gjøres i lærernes ordinære arbeidstid. Dette må jo nødvendigvis gå på bekostning av noe annet. Men la oss nå si at dette blir gjennomført.
Det er cirka 8.500 elever i tromsøskolen og det er tenkt at skolen tilbyr en time leksehjelp hver dag. Deler man så elever i grupper på 15, så utgjør dette cirka 560 lærertimer hver dag. 560 timer som må hentes fra annen undervisning. I dette tenkte regnestykket legges det opp til grupper på 15 elever og en lærer/pedagog, ikke assistent. Men da er det allerede for mange elever til at læreren kan gi alle elevene god hjelp. Med andre ord, mindre tid til ordinær undervisning og et tilbud om leksehjelp som ikke holder mål? Gevinsten med å ansette 40 nye lærere blir jo også delvis borte. Det var vel ikke meningen, Brage?
Er det en snikinnføring av heldagsskolen vi nå ser konturene av?
I så fall så begynner man i feil ende. Hva med å sette heldagsskolen på dagsorden? Da må det tilrettelegges for dette. Et viktig og nødvendig steg i den retning vil være å innføre varm lunsj med alle de fordeler det bringer med seg.
• Et langt og godt avbrekk fra undervisningen.
• Kantiner drevet av elever. Her kan mange fag implementeres med et godt læringsutbytte av praktiseringen.
• Vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller.
• Vil øke elevenes konsentrasjon og dermed læringsutbyttet.
• Lekser vil da kunne implementeres i skoledagen.
• Elevene sitter da igjen med lesetrening, mengdetrening/repetisjon, spesielt i matematikk. For en skole helt uten lekser vil vi aldri få.
Lekser er i dag en viktig del av skole hjem samarbeidet. Foreldrene får god innsikt i hva barnet gjør og presterer på skolen. Spesielt med tanke på alle de som sliter faglig og sosialt er lekser en god måte å kunne imøtegå elevens vansker. Man ser, observerer og kan gi tilbakemeldinger til skolen. Dette er av uvurderlig betydning for eleven. Vi som foreldre kan da ikke bare overlate alt ansvaret til skolen og den enkelte lærers profesjonelle skjønn for å vurdere læringsutbyttet for våre barn. Derfor er det viktig å opprettholde dialogen mellom skole og hjemmet for å kvalitetssikre undervisningen. Hvorfor skriver jeg dette? Jo fordi det i dag går mange elever i skolen som ikke blir henvist PPT for utredning. Mange elever følger ikke klassens pensum og får da heller ikke karakterer når de begynner på ungdomsskolen. Derfor er det viktig at vi som foreldre ikke slipper taket eller presses ut med en leksefri skole. Det er ingen som kjenner barna bedre enn foreldrene. De er også barnets viktigste støttespiller og lærer.