Det er rett lenge siden vi først hørte om globalisering. Den gang handlet det først og fremst om fremveksten av multinasjonale selskap. Nå står vi midt i globaliseringens andre bølge, hvor internett spiller hovedrollen. Allerede i 2020 spås det at det finnes flere smarttelefoner enn mennesker på jorda. På kort tid har vi fått en global markedsplass med milliarder av kjøpere, og hundrevis av millioner av tilbydere. Hva betyr det for vårt lokale næringsliv?
Vel, det er grunn til å anta at den som fortsatt opererer med termer som «lokalt næringsliv», allerede er akterutseilt. Det lokale næringsliv, i alle fall det lokale næringsliv som fortsatt vil være i live om fem år, er bare lokalt på den måten at arbeidsplassene ligger i nærheten av der noen bor. Men så snart man er innenfor døra vil alt måtte være internasjonalt. Kundene kan gjerne være lokalt basert, men nivået på det som leveres – prisene, kvaliteten, servicen, innovasjonene – må være internasjonalt konkurransedyktig, ellers vil internasjonale konkurrenter ta over, uten at kundene, ikke engang de lokale, vil merke det.
Netthandel har vokst enormt de siste årene, men fortsatt er vi bare i startfasen av denne revolusjonen. Netthandel er fortsatt en mygg i forhold til handel i fysiske butikker, men vokser mye, mye raskere en den fysiske. I Norden ble det omsatt for mer enn 130 milliarder kroner på nettet i 2014, hvorav Sverige sto for nær 40 prosent, med Norge som en god nummer to med 25 prosent. Flere og flere bransjer kommer til, og bildet er i sterk endring. Bransjer som har vært lenge på nett, slik som elektronikk, film/video, programvare og apper, hadde faktisk en tilbakegang første kvartal 2015, mens andre bransjer som mat og drikke, briller og kontaktlinser, barneutstyr og brettspill og klær og sko hadde videre vekst. Dette betyr at Jekta kanskje ikke engang er halve svaret når en ser tomme butikkvinduer midt i Storgata i Tromsø.
Situasjonen er altså at markedet, for alle bransjer, gjennom internett og e-handel er i ferd med å bli helt og fullt internasjonalisert. Når vi også vet at vi gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å utlyse alle store offentlige innkjøp internasjonalt, er det rett og slett ingen vei utenom for norsk næringsliv – vi må være internasjonalt konkurransedyktig i alt vi gjør. Selv bedrifter som ikke retter seg mot internasjonale marked må det, fordi de kan og vil bli innhentet av bedrifter i samme bransje i andre land, som i høyeste grad retter seg mot internasjonale marked.
Troms er et ålreit eksportfylke, Nord-Norge er en ålreit eksportregion. Men vi kan og bør få til veldig mye mer. Vi kan øke verdiene av det vi allerede eksporterer, men vi bør også skynde oss å bli bedre på e-handelsløsninger og dertil hørende mulighet for eksport i mange flere bransjer. Vi har for eksempel flere titalls nisjeprodusenter av kvalitetsmat fra Nord-Norge, både landmat og sjømat. Mange av dem har ei nettside, men nesten ingen har mulighet for kjøp. Det samme gjelder i mange andre bransjer, nordnorsk næringsliv er i praksis fraværende på den internasjonale e-handelshimmelen.
Heldigvis finnes det ordninger for økt internasjonalisering av norsk næringsliv – hvor både finansnæringen og virkemiddelapparatet spiller avgjørende roller. Det finnes finansieringstjenester for dem som vil investere for vekst, designtjenester og nettverkstjenester for dem som ser verdien av samarbeid på sin vei ut i verden, og et rikt rådgiverkorps på alt fra intellektuelle rettigheter til internasjonale handelsregler. Og sist, men ikke minst, Troms og Tromsø har fysisk tilgang på et veldig spennende innovasjonsmiljø innen IT-løsninger, Flow flommer over av gode digitale gründere og Norges største netthandelsleverandør, Mystore, er global lokal knowhow på sitt aller ypperste og sitter på Kræmerbrygga.
Det er bare å kjøre i gang – før noen andre gjør det.