Til og med statsminister Stoltenberg så seg til slutt nødt til å ta avstand og kalte begrepet upresist.

Det er på tide å pusse støv av begrepet igjen. Det er ikke komplisert. Det handler ganske enkelt om at man skal tenke litt over det man sier i det offentlige rom.

Folk som ikke har interesse av, eller forutsetninger for, å tilegne seg nødvendig kritisk sans leser at Norge er i ferd med å gå i oppløsning. De hører at muslimene er i ferd med å innføre sharia-lover, at det finnes no-go zones der muslimene bestemmer mer enn norsk politi. De finner en omskrivning av en strofe fra Øverlands dikt «Du må ikke sove», som nå lyder «Europa ulmer, er vår tid forbi?» i bøker og leserinnlegg i avisen. Sistnevnte skrevet at Hege Storhaug, som dessverre nyter stor tillit blant segmentet redde, hvite menn og kvinner. Det er ikke veldig overraskende om en eller flere av dem som leser dette tenker at her må noe gjøres. Fedrelandet går under, skal man tro internett.

Kommentarfeltene er ofte en studie i hvordan folk aser hverandre opp til det til slutt tar fullstendig av i en orgie av dumskap og hat. Den ene vil være «tøffere» enn den andre. Politikere kalles forrædere og svikere. Nye landsmenn og kvinner enda verre ting. Og mange tar til orde for handling. Og da snakker jeg ikke om fakkeltog eller underskriftsaksjoner.

Forsvarerne av kommentarfeltene bruker ofte nødvendigheten av at alle kommer til orde som argument. Ikke minst oppgis det som «viktig» at de ytre, politiske fløyene får et sted å boltre seg. Det skal visstnok virke preventivt mot terror og opptøyer. Men lettvinte teorier om at troll sprekker i lyset og at uten kommentarfelt får man i stedet en trykkoker som til slutt eksploderer kan man trygt kaste fra seg. Hadde det vært riktig, ville nasjonen kokt over av ekstremister før internett.

Det var en ivrig bruker av kommentarfeltene som begikk massakrene på Utøya og regjeringskvartalet i 2011. Trykkokeren eksploderte, tross rikelig tilgang til offentligheten og debatt. Han begikk handlingene i den tro at svært mange egentlig var enig med ham. Den oppfatningen bygget han blant annet på det han hadde lest i kommentarfeltene.

Drapene i Trollhättan i Sverige nylig, var åpenbart motivert av rasisme og fremmedfrykt. Drapsmannen valgte ut ofre som var mørke i huden og lot hvite leve. Det svenske politiet er også opptatt med å etterforske diverse branner i asylmottak den siste tiden. Noen av dem er åpenbart påsatt. Av hvem gjenstår å se. Nå tennes det altså fyr på asylmottak i vårt naboland. Det er faen meg drøyt.

En kritisk innvandringsdebatt må vi og skal vi ha. Jeg har ingen problemer med folk som ønsker en restriktiv innvandringspolitikk. Tvert imot er jeg selv av den oppfatning at «streng, men rettferdig» er et greit mål for hvordan det skal være. Men debatten må føres på premisser som ikke er rein alarmisme og åpenbart egnet til å fremme en agenda. Enten agendaen er flere vettskremte velgere eller flere donerte kroner i kassen. Nå ligner debatten oftere og oftere et gjørmebad der synspunkter som inntil for få år siden ble totalt avfeid plutselig er blitt innafor. Dette uten at det er dukket opp noe som helst som tilsier at de har noe for seg. Fjordman-retorikken vinner fram. Ikke bare i nettets mørkeste avkroker som før, men også hos folk som gjerne titulerer seg og oppfattes som samfunnsdebattanter. Og selvsagt en del politikere. Det seneste eksemplet er Frp-politikeren Claus Forberg fra Kragerø, som etter drapene på skolen i Sverige skrev på Facebook, og jeg siterer ordrett: «Jeg sjønner nesten den svenske tullingen jeg (tulling fordi han hadde maske på)».

Og der ligger problemet. Når da mannen som tror på alt han leser, får panikk og griper til skytevåpen, sverd eller brannbomber for å «rydde opp» tar alarmistene det til inntekt for eget syn. Selv når en svenske dreper en muslim blir det muslimenes skyld og «de muslimkritiske» kan slå seg på brystet og vise til at integreringen går rett i dass. Nøyaktig som de har sagt. At det er nettopp slike som dem som bidrar til å sikre at integreringen mislykkes er de selvsagt totalt blinde for. Det blir en selvoppfyllende profeti.

Jeg har ingen illusjoner om at kommentarfeltene vil bli nedlagt eller at det vil bli slutt på hatytringer på nett. Men en liten henstilling tør jeg komme med: Kunne i hvert fall kjente, såkalte viktige stemmer i debatten, være bevisst på at det kan sitte en Breivik eller en Lundin-Petterson der ute som har tillit til dem og som vil gjøre noe med saken? For å bli helten som redder seg selv, landet sitt, Europa og den hvite rase.

Så da er oppfordringen gitt. Vær så snill med sukker på: Ro deg ned.