Min gode venn Bjørn Wessel Hansen døde 21. oktober 2015.

Jeg lærte Bjørn å kjenne da jeg kom til Tromsø i mars 1964. Min internasjonale skøytekarriere var på hell. Jeg følte et ansvar for å gi sporten i byen en håndsrekning da jeg kom. Forholdene for sporten var problematisk hva baneforhold angikk. Banen på Valhalla var en 333 1/3 m. Derfor satte jeg krefter inn på å skaffe hurtigløpssporten en 400 m bane med internasjonale mål. Jeg lyktes fordi jeg satt i en nøkkelposisjon som nytilsatt idrettssekretær i Tromsø kommune.

Ny bane ble en suksess og skøytesporten fikk helt nye muligheter på gamle ærverdige Valhalla idrettsplass.

Resultatet ga muligheter til bedre organisering av treningsarbeid for barn, ungdom og voksne. Bjørn ble etter hvert en drivkraft. Han var et unikum, flott fysikk, godt utviklet talent for hurtigløp og et svært viktig forbilde for alle i gruppen. Hver onsdag i uken vinteren igjennom arrangerte vi treningsløp. Resultatene uteble ikke. Spesielt i de aldersbestemte klasser ble de tidene ungdommene våre oppnådde lagt merke landet rundt. Det største problemet vårt var Balsfjordvinden som feide inn over isflaten.

Bjørn var lite aktiv en periode. Således hadde han mye å ta igjen da jeg fikk dradd han inn i organisert trening høsten 1964. Han ble en viktig medspiller for meg som treningsleder for gruppen.

Etter hvert kom resultatene for Bjørn. Han hadde suksess i nord -norsk skøytesport, Etter min oppfatning hadde han et talent som ville ha plassert ham som en ener på landsplan, dersom forholdene hadde lagt til rette i de tidligere ungdomsår. Jeg har selv erfart at treningsmiljøet i en avansert treningsgruppe er helt nødvendig. En tilsvarende erfaring fikk ikke Bjørn oppleve.

I nordnorsk skøytesport står Nils Aanes suverent plassert. Min påstand er at Bjørn hadde evne til å nå, om ikke like langt som Nils, så ville han, med de rette impulsene vært blant landes beste skøyteløpere.

En annen årsak var Bjørns mange andre interesser en skøytesport. Han var musikker i band, hundehold, jakt og fiske konkurrerte med skøytesporten om hans fritid. Av og til skapte det konflikt med meg om prioriteringen vis-à-vis min tilrettelegging for treningsarbeidet i gymsalen i Alfheim svømmehall og for barmarkstreningen på landeveiene rundt på Tromsøya, eller i bakken opp mot Holt!

Bjørn ble en ressursperson på det nord-norske skøytelandslaget. Han var med i flere kalottkamper, i 1961, 1965 og i 1966. I mars 1965 reiste Bjørn og jeg til Rovaniemi på landsdelskamp i hans Volvo Amason. Vi hadde ikke fått istrening i Tromsø de siste ukene p.g.a. tidlig vår. Noe uforberedt møtte vi til stevnet i Finland. Men vi oppnådde likevel kjempefine resultater i Rovaniemi. Norge vant landskampen!

Bjørn og jeg reiste på «turne» på Østlandet. Vi gikk løp på Brandbu og på Gjøvik. Vi gjorde det dårlig. (Men for å spare penger bodde vi på permsentret til forsvaret på Sagene. Det ble dårlig med søvn, mye støy. Så vi var 2 slitne nordlendinger, som tuslet seg nordover noe tidligere enn vi hadde tenkt.)

Jeg avslutter disse minneordene om min gode venn Bjørn Wessel Hansen og takker for artige og erfaringsrike skøyteår i Tromsø skøyteklubb på Valhalla idrettsplass ulike banestørrelser.

Bjørns personlige rekorder:

500 m 43.8 Mosjøen 1967

1000 m 1.30.0 Tromsø 1967

1500 m 2.17.4 Narvik 1966 (Tangering av Oscar Mathisens v.rk. Fra Davos)

3000 m 4.50.7 Narvik 1966

5000 m 8.22.8 Tromsø 1965

10000m 17.56.4 Alta 1966.

Klem til Bjørns familie, Reidun og jentene Sissel og Monica.

Asker, den 30. oktober 2015.