Visste du at kollektivbruken har økt med 50 prosent i den delen av Bergen som har fått bybane? Visste du at Tromsø kan få raskere, betydelig billigere og bedre baneløsning enn Bergen? Visste du at byplanleggere ser for seg 24 meter lange og toleddede busser fare rundt i stor fart på Tromsøs vinterføre?

Torsdag forrige uke besøkte jeg BOBY Nords lunsjmøte om fremtidens trafikkløsninger i Tromsø. En av innlederne var Trafikkplanlegger i Tromsø kommune, Carl Henrik Deiting, med temaet «Bybane, superbuss og passasjerbåt». Han hadde mye interessant å presentere, men starta og avslutta med å avfeie «drømmerier» om bybane, og ba dem som omtaler det i debattinnlegg om å komme tilbake når Tromsø har fått 750.000 innbyggere.

Jeg skal gi Deiting rett i en del, for eksempel i at en tradisjonell bybane, av den typen Bergen bygger videre på, ikke bare krever store grunninvesteringer. Den har også dyrt materiell. Jeg innser også at jeg er lekmann. Samtidig vet jeg såpass mye, nå også om baneløsninger Deiting ikke nevnte med et ord, at jeg tør hevde utgangspunktet hans er flåsete feil. Derfor utfordrer jeg han til å svare på 20 spørsmål. De banale først:

1) Er Bergen en by med 750.000 innbyggere, eller en med knappe 300.000?

2) Er Uppsala en by med 750.000 innbyggere, eller en med 150.000?

3) Finnes det byer i verden med under 100.000 innbyggere, hvor baneløsning er en del av kollektivtilbudet?

La meg avsløre at svarene på de tre spørsmålene stiller Deitings lille harselas i et aldri så lite lattervekkende motlys. Siden jeg likevel anerkjenner hans kompetanse mer enn han anerkjenner baneentusiastene, skal jeg fortsette med en del spørsmål.

4) Visste du at det allerede siden 1990-årene har vært utvikla ei amerikansk baneløsning, SkyTran, som skal koste bare en tidel per mil å investere i, sammenlignet med tradisjonelle bybaneløsninger?

5) Visste du at dette raske og lette PRT-systemet har en kapasitet på 11.500 passasjerer i timen, hver vei?

6) Visste du at det nå bygges som et pilotprosjekt i Tel Aviv, men også er planlagt eller vurdert innført i andre byer over hele verden?

Personal Rapid Transit (PRT) har sine ulemper, som alle samferdsels-løsninger, men har vært i bruk siden 1975. Da åpnet Morgantown i West Virginia et. Byen har 30.000 innbyggere. Og stadig nye PRT-systemer tas i bruk. Det gjelder også systemer med større banevogner, som beveger seg utenom biltrafikken, ofte over bakken.

8) Visste du at Mitsubishi har hatt hengende banevogner, såkalte monorail/skyrail, i drift i 30 år, som tåler all slags vær og vind?

9) Visste du at de stadig kommer med nye løsninger?

10) Visste du at de har en rekke konkurrenter?

For det er et viktig poeng. I klimautfordringenes tid skjer det ei rivende utvikling innen miljøvennlig transport.

11) Er det da riktig kun å tenke buss som det primære kollektivmiddel, i en voksende by hvor bussene stadig er bambier på glattisen og dermed ute av drift?

12) Er det faktisk mulig at superbusser kan bli som elefanter på glattisen, sjøl om de får helt egne og skjerma traseer?

Om grunninvesteringene for 24 meters busser er lavere enn for bakkebasert trikk/bybane, så krever de mer enn et vanlig kollektivfelt. Traseen bør være litt bredere og skjerma av høy kantstein, fordi disse bussene er veldig vinglete.

13) Hvor i Tromsø er det trafikkplanleggerne ser for seg å rydde plass til disse traseene?

14) Hvor mye vil arealkonfliktene koste, kontra baneløsninger hengende over biltraseer?

15) Skal vi få superbusser i busstraseen på Storelva og Strand, som vel ble planlagt av etaten Deiting jobber i, men enda ikke er tatt i bruk pga. dårlig planlegging?

16) Skal superbussene krysse Sandnessundet på bru, og i hvilken maks-vind skal man tillate disse 24-meters drogene å krysse der?

For ordens skyld: Jeg er åpen for at det kan være verd å satse på andre løsninger for Kvaløyforbindelse, enn den bybanetunnelen jeg av ulike årsaker kasta ut forslag om i debattinnlegg i september. Alle løsninger har sine fordeler og ulemper. Særlig har jeg forståelse for om man, av hensyn til å få en Kvaløyforbindelse raskt på plass, velger bruløsninga Selnes-Langnes. Men flertallet i kommunestyret vil ha ei løsning via Håkøya, og den mener fylkesråden for samferdsel kan forsinke en Kvaløyforbindelse med 50 år.

17) Kan byplanleggerne i Tromsø love at vi får en Kvaløyforbindelse så raskt på plass, at den bør planlegges med busstraseer i stedet for baneløsninger som er «like om hjørnet» tidsmessig?

18) Kan det hende at ei slik bru blir billigere med ei hengende baneløsning enn med kollektivfelt?

19) Er det faktisk mulig at en tunnel fra under Slettatorget og til UiT/UNN, for ei baneløsning som i første omgang skal videre mot byen over Stakkevollveien, blir billigere enn de undersjøiske veitunnelene som er beskrevet i veivesenets utredninger?

20) Kan byplanleggerne hevde at ingen av de moderne baneløsningene er konkurransedyktige med vei- og bussløsninger, både når det gjelder pris, komfort, fart og regularitet?

For byplanleggerne har vist at de har store utfordringer med å selge kollektivløsninger inn til folket. Da holder det kanskje ikke å lansere mer buss og omstridte busstraseer. Jeg forventer svar i avisspaltene fra byplanlegger Deiting, om enn ikke detaljert på hvert enkelt spørsmål.