Nå er deler av trusselbildet nedjustert av PST og fredag morgen meldte politidirektoratet at den midlertidige bevæpningen nå opphører. Argumentene fra politidirektoratet for ordningen var forståelig. De mener nå at trusselsituasjonen ikke lenger krever dette tiltaket.

Det synes imidlertid som om en god del i politiet, i særdeleshet lederen i Politiets Fellesforbund, ikke helt har forstått hva midlertidig betyr. Jeg kan forklare: Midlertidig betyr altså forbigående eller kortvarig. Likevel kjøres det knallhardt på at den må bli fast. Vel vitende om at det ikke finnes flertall for dette i Stortinget, som faktisk bestemmer. Hadde andre yrkesgrupper innen staten holdt en tapt sak gående på samme måte ville mange reagert og sett på det som utidig. Men politifolkenes representanter kjører på. Omkamp, på omkamp. Uten pause. Det er lenge siden Politiets Fellesforbund brukte ordet midlertidig. De vil ha fast bevæpning og bruker trusselsituasjonen som en brekkstang for å få det igjennom.

Les også: Slutt på politibevæpningen

Argumentasjonen som brukes er gammel. Nøkkelordet er anekdoter. Politiet kommer for sent dersom de må hente våpen i bilen, eller at de møter en bevæpnet person i 7. etasje uten våpen. Det kan skje. Det skjønner alle. Alt kan skje. Spørsmålet må være hva vi vektlegger. Det riktige her er å se på erfaringer vi har gjort tidligere. I tillegg går vi til forskerne. Den begrensede forskningen som finnes peker ikke i retning av at væpning skaper et tryggere samfunn for noen. Hvor mange sivile er blitt drept eller skadet der årsaken åpenbart var ubevæpnet politi de siste, tja, 20 årene? Hvor mange politifolk er blitt drept i tjeneste der årsaken direkte kan spores til at de var ubevæpnet? Jeg vet ikke svarene, men jeg mistenker at det er meget få.

Det jeg vet er at de tre siste politifolkene som ble skutt i Norge var bevæpnet selv. Fremtiden kjenner ingen og at politifolk kan blir drept i situasjoner de burde vært bevæpnet i kan selvsagt skje. Det kan også skje at sivile blir drept av vådeskudd eller som uskyldig offer i en skuddveksling som ikke ville skjedd med ubevæpnet politi. Med andre ord en meningsløs måte å diskutere på. Men i mangel på faglige tunge argumenter har Bolstad og co valgt en linje der fraser som «et ekstra verktøy i verktøykassa» og hva om og hvis atte, blir det de bringer til torgs. Og verst av alt: De forsøker å skremme folk. At det nærmest renner inn med rapporter om vådeskudd, 23 stk. per 05.11 i år, tones ned og bagatelliseres. Det i seg selv er kritikkverdig.

Les også: Politihøgskolen skal evaluere bevæpning

Noen våger til og med å begrunne sin iver etter fast bevæpning med 22. juli 2011. Her trengs voksenopplæring: Den 22. juli 2011 ble Norge utsatt for terror. Et av to angrep kom mot Utøya. Politiet som først ankom landsiden ved øya var bevæpnet med full stridsutrustning. Det vil si maskinpistoler, skuddsikre vester osv. I stedet for å ta seg over der ungdom ble drept, sto de på landsiden mens massakren på Utøya pågikk. Uten å gjøre noe som helst forsøk på å ta seg over. Ifølge Gjørv-kommisjonen kunne Breivik vært stoppet 26 minutter tidligere. Det er mange liv.

Men det væpnede politiet valgte å «dirigere trafikken», mens de ventet på anti-terrortroppen. Etterpå ble det påstått at det ikke fantes båter der. Det fantes båter der. Når antiterrortroppen først kom, med bil og tilhenger fra Oslo, fylte de så mye utstyr i sin røde gummibåt at den nesten sank. Det norske antiterrorpolitiet ble reddet av en turist i cabincruiser. For blant annet dette fikk politiet flengende kritikk i Gjørv-rapporten, som gransket hendelsen etterpå. Alle involverte politifolk var bevæpnet. Det er altså ikke hva politiet har i beltet som avgjør. Det er hva og hvem som er inne i uniformen. Og kyndig ledelse.

Nå kjemper Politiets Fellesforbund på inn og utpust for at politiet skal fortsette å ha skarpladde, usikrede våpen, med kule i kammeret fastmontert på kroppen. Feil fokus, synes jeg.

Les også: IS-siktet 23-åring løslates

I 2014 omkom det 44 personer på jobb her i landet. Ingen av dem var politifolk. At politiyrket innebærer risiko er hevet over tvil, men tallenes tale er altså klare. Skulle man kun lyttet til Politiets Fellesforbund skulle man tro at det lå sønderskutte politifolk og uskyldige ofre på hvert gatehjørnet før den midlertidige bevæpningen kom. Alle vet at det er sprøyt. Endring er noe man iverksetter når noe ikke fungerer. Vil noen på ramme alvor påstå at ubevæpnet politi med fremskutt lagring av våpen i bil har vært en fiasko?

På TV2-nyhetene kunne vi forleden høre en politimann uttale at han var livredd for å gå tilbake til å være ubevæpnet. Merkelig uttalelse. For under ett år siden var alle politifolk ubevæpnet hele tiden. Med mindre en akutt situasjon oppsto.

Dersom vi har politifolk i Norge som er redde for å være på jobb, med nøyaktig den samme utrustningen som de hadde for et år siden, er de neppe skikket til jobben. Er man redd på jobb kan man ikke fungere. Jobber man som politi og er «livredd» vil jeg tro det kan være direkte farlig for alle parter. Både politimannen selv, kolleger, publikum og kriminelle. Da bør man skifte yrke.

Jeg tror imidlertid ikke dette er tilfellet. Dette smaker av kampanje.