Riktignok senket de den litt, men de erkjente at skatten var nødvendig i Tromsøs økonomiske situasjon. Arbeiderpartiet går på sin side inn for å øke eiendomsskatten ut fra samme erkjennelse, og et ønske om mer midler.

Det som ingen av disse to dominerende partiene erkjenner, er at visse deler av denne skatten er grovt urettferdig. Ja, faktisk uetisk. De fleste unge førstegangsetablerende som kjøper bolig må låne store beløp. En bolig de eier formelt. Reelt er det egentlig i siste instans finansinstitusjonen som har lånt ut pengene som er den reelle eieren av boligen. Derfor blir boligskatten for unge førstegangsetablerere en skatt på lån, altså ingen eiendomsskatt men en låneskatt.

Slik kan vi ikke ha det! En skulle tro at førstegangsetablere hadde nok å betale på! Det skal kjøpes alt av innbo for å innrede, og ikke alle er ferdig med studiene før de føler seg tvunget inn i boligmarkedet. Dette på grunn av et presset leiemarked. Førstegangsetablerende bør derfor bare avkreves en netto eiendomsskatt, altså boligverdien fratrukket gjeld. Det er nemlig i realiteten slik at det er nettopp denne differansen de eier, og bare denne differansen som kan skattlegges. Nå er det ikke boligens verdi som er skattegrunnlaget, det er takstene. Takstene er klare, og gjelden er kjent. Det er derfor liten grunn til å la være å innføre en netto eiendomsbeskatning av førstegangsetablerende. Dermed kan vi unngå den etiske forkastelige gjeldsskatten som eiendomsskatten i dag er for denne gruppen.