Magasinene har i århundrer vært de selvsentrertes oase for lindring. En gang forsøkte samtlige magasiner å favne absolutt alle, men med tiden har de blitt langt mer spisset i sin tilnærming. Var temaet strikking, wakeboarding eller hundehold, fantes det etter hvert ikke bare blader om dette, man fant til og med sjangerinndelinger etter hvilken type strikking man er ute etter, hva slags wakeboard-stil man søkte og hvilken hunderase det var snakk om. Det var knapt grenser i magasinfloraen når det gjelder nisjer – magasinet for deg som har furuhytte i Dividalen, MC-bladet for deg som sverger til Moto Guzzi og blekka for deg som liker å montere IKEA-møbler. Mye tyder imidlertid på at solen er i ferd med å gå ned for de «spesielt interesserte».

På litt over et år har bladhyllene blitt en rekke titler fattigere. Bedre Helse, Elle Decoration, Allers Spesial, Woman, Lev Bra, Kamille Mor og Barn, Topp Posterblad, Aftenposten K, Aftenposten Oppvekst og Bake har alle forsvunnet. Sikkert en hel del andre også. Det er så mange som legges ned at man sliter med å holde oversikten. I noen tilfeller er det lett å forstå at bladet går inn, i andre tilfeller ikke. En ting som er mer sikkert, er at nedleggingsfrekvensen har økt dramatisk, og mye tyder på at medievanene til folk har blitt endret for alltid. Om noen år sitter vi nok og minnes de gode, gamle dagene da man satt og koste seg i sofaen med et magasin.

Ser man på bladene som retter seg mot menn, er bildet enda dystrere. FHM, Mann, Vi Menn Båt, Norsk Golf, Auto Motor Sport, Bobil & Caravan, Idrett og Anlegg, Birkebeiner’n og Playboard. Alle er borte på drøyt ett år. Mann ble til og med kåret til Årets Magasin så sent som i 2014. Og det er ikke bare i Norge man «sliter med manndommen». Engelske FHM ble denne uka lagt ned, og markerte med det den siste spikeren i kisten på det som en gang var den største magasintrenden i Europa – «lads»-bølgen.

Da det var på høyden, rundt årtusenskiftet, solgte hver utgave 575.000 eksemplarer i Storbritannia, langt mer enn de fleste dagsavisene. Med sleivete, selvironisk humor om øl og fylleliv, sport, lettkledde damer og britpop, erobret de hjemmene til så godt som alle gutter i 20-årene. Også i Norge fikk magasinet suksess etter oppstarten i 2004, og hadde på sitt meste et snittsalg på rett under 55.000 i måneden.

Det er klart at femsiders-spesialer med tittelen «Alt du ønsket å vite om fis», og pubveddemål hvor man konkurrerte mot Kurt Asle Arvesen på tungtrådd damesykkel eller satte verdensrekord for «hurtigste møbel» ned Holmenkollen, var en revolusjon i markedet. Det var ingen andre steder man den gang fikk bivåne slike «skatter». Skulle du følge med på det som skjedde innen nonsens, var det kort og greit stedet.

I dag har TV-programmer som «Golden Goal» og «Senkveld» tatt over pubveddemålene, og vi får svadatilførsel, nærmest intravenøst, gjennom Facebook, Snapchat, Instagram eller Twitter. Vi oversvømmes av det, og har etter hvert blitt så kresne at vi knapt gidder å klikke på en filmlink, selv når en venn i klartekst proklamerer at den er «sinnssvakt fet». Så «laidback» har vi blitt, at Facebook tvinges til å innføre en funksjon som gjør at filmene starter automatisk i det vi skroller forbi.

Da bladet «Loaded», som var først ute med dette, kom på markedet, på midten av 90-tallet, husker jeg at jeg tenkte: «Wow, hvorfor kan ikke all journalistikk være sånn». I dag gjør visvas-overdosen at en naturlig tenker på det gamle visdomsordet: «Vær forsiktig med hva du ønsker deg».

I bladform er imidlertid «tullballbonanzaen» borte for godt – og det er muligens like greit. Men jeg har et lønnlig håp om at det i fremtiden kan komme til heder og ære igjen. Som barn husker jeg fascinasjonen over å finne magasiner fra 50- og 60-tallet, hver gang vi var hos bestemor, hvor man humret seg gjennom tåpelige hårsveiser og snodige, godfjottede vinklinger. Har på følelsen at neste generasjon på samme vis vil bli sittende og måpe og le, når de finner fars gamle «lads»-magasiner på hytta.

Og en trøst er det kanskje, at i likhet med kakerlakken og Keith Richards, vil sikkert også Vi Menn overleve enda noen atomkriger.